Gyldigheten av "Elverumsfullmakten":
Av Jim T. Slaaen
Var Elverumsfullmakten et lovlig fattet stortingsvedtak?
Tyske fly bombet Elverum rundt klokka fire på ettermiddagen 11. april 1940 |
Elverum ble totalt ødelagt av tyske bomber den 11. april 1940 |
Eksempel på eksilregjeringens bruk av bl.a. "Elverumsfullmakten" for å legalisere midlertidige forordninger |
Vi vet jo fra før at regjeringen Nygaardsvold og det 89. Storting ikke var folkevalgte etter grunnlovens § 49 etter den 10. januar 1940, men var en regjering og et storting utgått av dem selv.
Les mer her: Regjeringen Nygaardsvold-og-det 89, Storting
Carl Joachim Hambro om
sitt eget fullmaktsforslag:
Stortingspresident Carl Joachim Hambro (H) sa følgende til undersøkelseskommisjonen den 12. juni 1946: Med andre ord så bekreftet Hambro at det faktisk ikke eksisterte noen "Elverums-fullmakt"."Regjeringen i London kom i vane til å strekke den såkalte Elverums-fullmakten lengre og lengre. Det var som om dens medlemmer efter hvert bibragte seg den tro at Regjeringen hadde fått enstemmig tillitsvotum på Elverum. Dette ble sagt offentlig skjønt det var meget langt fra det faktiske forhold."
Stortingspresident Carl Joachim Hambro
Fremstående personers uttalelser om Hambros fullmaktforslag:
"Av det stenografiske referat fra møtet 9. april 1940 på Elverum fremgår det som nevnt at representanten Ingvald Førre protesterte mot å gi en slik fullmakt. Og at det ikke er votert over forslaget. Men Undersøkelseskommisjonen av 1945 har ikke gått inn på forholdet i sin innstilling til Stortinget i 1947. Selv om stortingspresident Hambro innen forklaring til kommisjonen har fortalt at han ikke tok opp sitt eget forslag om en generalfullmakt til votering fordi han fikk inntrykk av at representanten Førre, når denne hadde hatt ordet tidligere under møtet, ville reise en sterk motstand motforslaget. Med bakgrunn i dette er det derfor helt klart at det ikke ble votert over Hambros forslag. Og at det dermed heller ikke er gitt noen generalfullmakt til regjeringen på Elverum den 9. april 1940."
I Andøya Avis for 14.8.1959 gir stortingsmann for Arbeiderpartiet Ingvald Severin Johannessen Førre interessante opplysninger. Han skriver bl.a.:
"Faktum er at herr Hambros siste innlegg måtte oppfattes som at han frafalt forslaget... Og noen votering ble ikke foretatt."
Carl P. Wright |
Stortingsmann Carl P. Wright (H) skriver i et offentliggjort brev av 21.1.60 bl.a.:
"Sommeren 1940 forstod jeg av et svar som Kongen gav Stortingets presidentskap i anledning kunne ha det stenografiske referat av Stortingets forhandlinger på Elverum".
I Wrights brev heter det videre:
"Hambro er forresten klar over at hans fremsatte forslag til en fullmakt aldri er votert over.
I London hadde jeg en dag en samtale med daværende justisminister Terje Wold, og pekte på det helt feilaktige at Regjeringen i sine provisoriske anordninger henviste til Elverumsfullmakten, og den og den paragraf i Grunnloven. Jeg sa ham at Elverumsfullmakten aldri hadde blitt votert over, og følgelig ikke hverken vedtatt eller forkastet. Han stusset over mine opplysninger og trakk riktigheten i tvil. Det kunne han selvfølgelig gjerne gjøre. Men hva j eg aldri har forstått, er at han ikke straks sendte et referat av mine uttalelser til stortingspresidenten som da oppholdt seg i Amerika. Da hadde denne sak på et tidlig tidspunkt blitt oppklart. Det Regjeringen hadde holdt seg til i London var et referat av ordlyden til det fremsatte forslag om Elverumsfullmakten som professor Wilhelm Keilhau hadde fått utarbeidet etter hukommelsen. Han overvar nemlig stortingsmøtet på Elverum."
Neri Valen |
En annen som deltok under Elverumsmøtet var odelstingspresident i 1940, Neri Valen fra Bø i Telemark. I to artikler, den 9.12 og den 10.12.1947 i avisen Varden fra Skien, redegjorde han utførlig for hva som faktisk ble vedtatt på Elverum den 9.4.1940:
"Han (Worm Muller) tek ikkje med det som var det eigentlege vedtak i Elverum, nemlig oppnemning av ein tri-manns kommisjon tilsaman med utanriksministeren for å underhandle med tyskarane på grunnlag av det tyske ultimatum 9. april... - for presidentskapet og for dei andre politikarar som var i Elverum, var det samrøystes vedtaket om underhandling med tyskarane det eigentlege politiske innhald av møtet." Neri Valen fortsetter i samme artikkel: "Når mange, til og med stortingsmenn, no etter krigen kan vera i tvil om kva stortingsmøtet i Elverum vedtok, er det eit resultat av den norske propagandaen i krigens år. For dei politikarane som forsumaren 1940 var med under riksrådsforhandlingane, sto det heilt klart, og det blei ofte nemt, at Stortinget i Elverum var samd om å ville ha ei avtale med tyskerane som i Danmark..."Odelstingspresident Neri Valen hevdet også at:
” Hambros fullmaktsforslag blei ikkje formelt vedteki av Stortinget i Elverum... Eg hugsar vel at politikarane var på det reine med at det ikkje var votert over fullmakta i Elverum, og at fullmakta heller ikkje var i konstitusjonelle former."
Forfatteren Kjell Fjørtoft berettet følgende på side 386 i "Mot stupet":
"Sosialminister Sverre Støstad, som var en av Nygaardsvolds nærmeste venner og rådgivere i London-årene, er blitt spurt om sitt forhold til den såkalte "Elverumsfullmakt" - av undersøkelseskommisjonen av 1945. Og hans svar av 12. mars.1947 er krystallklart: Regjeringa var klar over at Elverums-fullmakten (Hambros forslag) ikke formelt var vedtatt, men Støstad mente Regjeringen måtte ha myndighet til å opptre som den gjorde selv uten en slik fullmakt. Til å begynne med hadde Regjeringen den oppfatning at den bare hadde myndighet til å foreta de absolutt nødvendige tiltak. Etter hvert ble den mer liberal i denne saken og strakte sin myndighet lenger."
I Stortinget 29. juni 1945 sa representanten for Bondepartiet O. H. Bjelbøle fra Østre Slidre bl.a.:
"For det første er eg slett ikkje sikker på at det er vedteki noko slik fullmakt på stortingsmøtet på Elverum. Det står i alle fall ikkje i det stenograflske referat frå møtet at framlegget om fullmakt er vedteki. Men jamvel om det er vedteki, var det ikkje fullgodt rettsgrunnlag for provisoriske føresegner. For Stortinget kunne ikkje gjeva noko slik fullmakt. Stortinget kan ikkje delegera sin konstitusjonelle råderett til ei anna statsmakt, Kongen i statsråd. Det er både professor T. H. Aschehoug og professor Bredo Morgenstierne samde om."Jusprofessor Jon Skeie sa etter krigen i 1945:
"Selv om Regjeringen hadde hatt en "Elverumsfullmakt", så ville den ikke ha vært rettsgyldig av den grunn at den strider mot Grunnlovens § 97 som lyder: Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft".
"Intet statsorgan kan etter vår forfatning overdra sin samlede myndighet til et annet. Og det må gjelde også i krigs- og krisetider."
"Jeg er enig i at det er galt å kalle dette muntlige utsagn for en fullmakt i vanlig statsrettslig form."
Link til andre innlegg som denne saken vedgår: |
- Da Arbeiderpartiet, LO og Kommunistpartiet ville gi Norge til Sovjet
- Regjeringen Nygaardsvold og det 89. Storting. En ulovlig regjering og et ulovlig storting.
- Opptakten til krigsutbruddet i Norge.
- Var Norge i krig etter 10. juni 1940?
- Gyldigheten av "Elverumsfullmakten".
- Bruk av konstitusjonell nødrett.
- Landssvikoppgjøret var rettsstridig og klart et grunnlovsbrudd