Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet og FrP på vei å gjøre regjeringen og Stortinget til en ulovlig regjering og et ulovlig Storting.
Regjeringen og Stortinget er igjen ute på ville veier.
Av Jim T. Slaaen |
| Eidsvold 1814 av Oscar Arnold Wergeland |
 |
| Eidsvold 2016 - Kanskje bildet over kunne blitt noe lignende dette, om det skulle blitt oppdatert til nåtidens politikk. |
Den 10. juni 2016, viste flertallet på Stortinget nok engang sin forakt for norske lover.
 |
| Norge - et offer for kommunazismen og internazismen |
På onsdag den 8. juni 2016 kl 10:01:07 la Liv Signe Navarsete frem et representantforslag for Stortinget etter § 39c i Stortingets forretningsorden. Altså:
§ 39 Behandlingen av proposisjoner og forslag:
c) legges ut til gjennomsyn for representantene i minst én dag og deretter føres opp på dagsordenen til behandling
Den 10. juni 2016:
Dagsorden (nr. 91)
8. Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad og Liv Signe Navarsete om en uavhengig juridisk betenkning om suverenitetsavståelse over tilsyn av finansmarkedet i Norge og forholdet til Grunnloven(Dokument 8:104 S (2015-2016))
 |
| Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad og Liv Signe Navarsete. Representanter for Senterpartiet (SP) i Hedmark, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane. |
Senterpartiet (SP) forsøkte å be om en uavhengig utredning hvorvidt denne avtalen med EU, var Grunnlovsstridig. Kristelig folkeparti (KrF) hengte seg på i siste liten og ville be om Høyesteretts vurdering i saken om Norges tilslutning til EUs finanstilsynsordninger, slik Grunnlovens paragraf 83 gir anledning til.
Grunnloven § 83:
"Stortinget kan innhente Høyesteretts betenkning om juridiske emner".
 |
| Representant Svein Roald Hansen fra Østfold Arbeiderparti |
Jeg vil oppfordre folk til å lese den proposisjonen med argusøyne.
Det som forsøkes her av Østfolds Arbeiderpartirepresentant, er å bruke flere tidligere Grunnlovbrudd for å legitimere nye Grunnlovbrudd. Tro det eller ei. Om du ikke tror meg, så les proposisjonen, og ikke mint studer Grunnloven - som er soleklar hva gjelder Stortingets mulighet til å avgi suverenitet. Det gjelder så absolutt en Europeisk organisasjon som kun er en regional sammensluttning som vi ikke er et medlem av. I tillegg til at EU ikke er en Ingernasjonal sammensluttning, er Norge ikke medlem av EU, og dermed bortfaller hele grunnlaget for Stortinget til å benytte Grunnlovens. § 115 (tidligere § 93) i denne saken.
Votering over Senterpartiet sitt representantforslag om en uavhengig juridisk betenkning om suverenitetsavståelse over tilsyn av finansmarkedet i Norge og forholdet til Grunnloven:
Dokument 8:104 S (2015-2016)
Votering fordelt på parti:
Parti
|
For
|
Mot
|
 | 0 | 33 |
Høyre
| 0 | 30 |
 Fremskrittspartiet | 1 | 17 |
 | 1 | 5 |
 | 6 | 0 |
 | 0 | 5 |
 | 3 | 0 |
 | 1 | 0 |
| 12 For |
90 Mot
|
Avstemming over forslag fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti.
Stortinget ber Høyesterett i samsvar med Grunnloven § 83 utarbeide en juridisk betenkning om Norges tilknytning til EUs finanstilsyn og forholdet til Grunnlovens bestemmelser knyttet til suverenitetsoverføring, og hvorvidt suverenitetsavståelse gjennom Prop. 100 S (2015-2016) vil kunne skape presedens for framtidig suverenitetsavståelse til andre EU-byråer og tilsyn.Votering fordelt på parti:
Parti
|
For
|
Mot
|
| 0 | 33 |
Høyre
| 0 | 30 |
Fremskrittspartiet | 1 | 17 |
| 6 | 0 |
| 6 | 0 |
| 0 | 5 |
| 3 | 0 |
| 1 | 0 |
Resultat
| 17 For | 85 Mot |
Votering fordelt på parti
Votering fordelt på fylke
Votering fordelt på representant
En kan virkelig undres over hva som er grunnen til at Stortinget er så totalt imot at Høyesterett ser på lovligheten i forhold til Grunnloven i deres suverenitetsoverføring til EU. Er det fordi de VET at de bryter Grunnloven? Altså et overlagt Grunnlovbrudd?Tro når Kongen og Riksrett skal gripe inn, når vi gang på gang har regjeringer og Storting som bevisst bryter Norges konstitusjonelle lov (Grunnloven)?
13. juni 2016:
Sak nr. 3 [10:08:13] Innstilling fra finanskomiteen om Lov om EØS-finanstilsyn (Innst. 386 L (2015-2016), jf. Prop. 127 L (2015-2016))
Innstilling:
Komiteens tilrådingStortinget samtykker i- Deltakelse i åtte beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter.
- Overføring av myndighet til å utøve beføyelser med direkte virkning i Norge til EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen ved fremtidig innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 600/2014, forordning (EU) nr. 1286/2014 og forordning (EU) nr. 2015/2365.
Votering fordelt på parti:
Parti
|
For
|
Mot
|
| 53 | 0 |
Høyre
| 48 | 0 |
Fremskrittspartiet | 28 | 0 |
| 0 | 10 |
| 0 | 10 |
| 7 | 1 |
| 0 | 7 |
| 0 | 1 |
Resultat
| 136 For | 29 Mot |
Votering fordelt på parti
Votering fordelt på fylke
Votering fordelt på representant:
*Er gitt link i navnet til politikerne med avlagt embedsed. En ed de har brutt med å bryte grunnloven.
Navn
|
Parti
|
Votering
| ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
For | ||||||
|
| Mot | ||||
| For | |||||
|
| For | ||||
| For | |||||
| For | |||||
|
| For | ||||
| Mot | |||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
| Mot | |||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
| For | |||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Ikke til stede | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
| For | |||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
| For | |||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
|
For
| ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|
| For | ||||
|
| For | ||||
|
| Mot | ||||
|  |
For
| ||||
|  |
For
| ||||
| Skjelstad, André N. |  |
Mot
| ||||
| Skutle, Erik (Møter fast for Solberg, Erna) |  |
For
| ||||
| Solberg, Torstein Tvedt |
|
For
| ||||
| Solhjell, Bård Vegar |
|
Mot
| ||||
| Steffensen, Roy | |
For
| ||||
| Stensland, Sveinung (Møter fast for Høie, Bent) | |
For
| ||||
| Stiansen, Monica Hauge (Vara for Fredriksen, Jan-Henrik) | |
For
| ||||
| Storberget, Knut |
|
For
| ||||
| Stordalen, Morten | |
For
| ||||
| Sund, Eirin |
|
For
| ||||
Syversen, Hans Olav
|
|
Mot
| ||||
| Sønsterud, Tone Merete |
|
For
| ||||
| Tetzschner, Michael | |
For
| ||||
| Thommessen, Olemic | |
For
| ||||
| Thomsen, Ib | |
For
| ||||
| Thorsen, Bente | |
For
| ||||
| Toften, Tone-Helen (Vara for Sivertsen, Eirik) |
|
For
| ||||
| Toppe, Kjersti |  |
Mot
| ||||
| Torve, Tove-Lise (Vara for Bjørdal, Fredric Holen) |
|
For
| ||||
| Toskedal, Geir Sigbjørn |
|
Mot
| ||||
| Trellevik, Ove | |
For
| ||||
| Trettebergstuen, Anette |
|
Ikke til stede
| ||||
| Trøen, Tone Wilhelmsen | |
For
| ||||
| Tung, Karianne O. |
|
For
| ||||
| Tybring-Gjedde, Christian | |
For
| ||||
| Tyvand, Anders |
|
Mot
| ||||
| Tønder, Mette | |
For
| ||||
| Valen, Snorre Serigstad |
|
Mot
| ||||
| Vedum, Trygve Slagsvold | |
Mot
| ||||
| Vennesland, Line Kysnes (Vara for de Ruiter, Freddy) |
|
For
| ||||
| Vestby, Thore (Vara for Graham, Sylvi) | |
For
| ||||
| Viken, Gunnar (Vara for Agdestein, Elin Rodum) | |
For
| ||||
| Vinje, Kristin | |
For
| ||||
| Vaaten, Inger Helene (Vara for Marthinsen, Marianne) |
|
For
| ||||
| Wennesland, Vegard Grøslie (Vara for Støre, Jonas Gahr) |
|
For
| ||||
| Wenstøb, Bengt Morten | |
For
| ||||
| Werp, Anders B. | |
For
| ||||
| Wiborg, Erlend | |
For
| ||||
| Wickholm, Truls (Vara for Stoltenberg, Jens) |
|
For
| ||||
| Wiik, Lise (Vara for Vågslid, Lene) |
|
For
| ||||
| Wold, Morten | |
For
| ||||
| Wøien, Anne Tingelstad |  |
Mot
| ||||
| Helleland, Linda C. Hofstad | | For | ||||
| Aasen, Marianne |
|
For
| ||||
| Aasland, Terje |
|
For
| ||||
| Aasrud, Rigmor |
|
For
|
For andre gang i Norges historie benytter Stortinget altså kun en del av Grunnlovens §93 (§115 i "nye Grunnloven") til å avgi suverenitet. Noe som totalt strider med fler paragrafer i Grunnloven, Ansvarlighetsloven og Straffeloven.
Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gjør alt for å få oss inn i EU, tiltross for vårt nei to ganger. EØS-avtalen ble aldri godkjent av folket heller.
 |
| Professor Ståle Eskeland under åpen høring i Stortinget om Schengen-avtalen og Schengen-konvensjonen på slutten av 90-tallet. |
Jussprofessor Ståle Eskeland skrev i forbindelse med Inge Lønning og Julie Christiansen forslag om endringer i Grunnloven § 93 med sikte på å åpne for at samtykke til suverenitetsoverføring kan gis med 2/3 flertall dersom det først er avholdt en rådgivende folkeavstemning i 2008:
"En innmelding i EU innebærer en vidtrekkende og uklart avgrenset avståelse av norsk suverenitet, som går langt utover det som § 93 tillater. Herav følger at norsk innmelding i EU bare kan skje ved endring av Grunnloven"- Aftenposten 6 januar 2008.
 |
| Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith |
Dette synet bygget på Frede Castberg og Johs. Andenæs som utredet saken for Stortinget i 1961/1962 - i St.meld. nr.3.
De konkluderte med at §93 kunne brukes overfor EEC, slik dette fungerte da. Men Andenæs la til, dersom EEC utvikler seg i føderativ retning må §112 brukes til å endre rundt 10 paragrafer i Grunnloven. Tilsvarende konstaterte Carsten Smith i 1972 at bare §112 var relevant. Det kan anføres at EU nå har kommet så langt i føderal retning at §112 må benyttes. (Grunnlovens §121 i den "nye Grunnloven")
 |
| Tror du at politikernes forakt for Grunnloven, er "tilfeldig"? |
Da forslaget til stortingsvedtak, Proposisjon 100S (2015–2016) som innebærer suverenitetsoverdragelse til EU, fikk flertall i Stortinget på mandag den 13. juni 2016, innebar det den største avgivelsen av norsk suverenitet siden EØS-avtalen. En avtale som også var totalt grunnlovsstridig da den ble underskrevet i 1992 (Altså er en nullitet, men som har fått lov å virke i 24 år, uten at påtalemakten har løftet fingeren for å straffe høyforræderne og landssvikerne).
 |
| Bilde av handelsminister Bjørn Tore Godal som underskrev "EØS-avtalen" i Porto, Portugal den 2. mai 1992 |
EØS-avtalen:
En avtale inngått mellom EFTA og EU som gir EFTA/EØS-landene adgang til EUs indre marked samtidig som den gir EU en betydelig rolle i EFTA/EØS-landenes lovgivning. En avtale Norge undertegnet den 2. mai 1992 i Porto i Portugal. I tillegg har Norge knyttet seg til andre avtaler med EU som strekker seg utover selve EØS-avtalen. I 2012 hadde Norge ifølge Utenriksdepartementets traktatregister, 74 avtaler med EU. Ikke alle avtalene er Grunnlovsstridige, men til fordel bl.a for politiarbeide, bekjempelse av kriminalitet etc. Men det er noen av disse avtalene som er det, og som dermed også er ugyldige avtaler (såkalte nulliteter). Å bryte Kongerike Norges Grunnlov, er pr. definisjon, det samme som å begå høyforræderi og landssvik. Enhver norsk avtale som bryter Kongerike Norges Grunnlov, er uten unntak en nullitet og dermed ugyldig.
Eksempel på noen av Norges avtaler med EU:
- EØS-avtalen (1992)Deltagelse i EUs "indre marked" m.m.: En hoveddel (129 artikler, med protokoller, vedlegg og erklæringer), samt over 8.000 rettsakter fra EU – en rammeavtale som utvikles dynamisk
Avtaler om samarbeid på området for EUs justispolitikk:
- Schengen-avtalen (1999)En hoveddel og ca. 270 rettsakter – en rammeavtale som utvikles dynamisk.
- Avtale om deltagelse i Det europeiske senter for narkotikaovervåkning (2000)
- Avtale om Europol (2001) – politisamarbeid
- Dublin-avtalene (2001, 2003) – om hvor asylsøknader skal behandles (inkl bl.a. Eurodac)
- Avtale om gjensidig bistand i straffesaker (2003)
- Avtale om Eurojust (2005) – påtalesamarbeid
- Avtale om den europeiske arrestordren (2006)
- Cepol-avtalen (2006) – utdanning av politifolk.
- Lugano-konvensjonen (2007)Domstoler, verneting, gjensidig anerkjennelse m.m.
- Prüm-avtalen (2009)Utvidet politisamarbeid.
Avtaler om samarbeid på området for EUs utenriks-,
sikkerhets- og forsvarspolitikk:
- Avtale om deltagelse i EUs satelittsenter (2001)
- Rammeavtale om deltagelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner (2004)
- Avtale om deltagelse i EUs innsatsstyrker (Nordic Battle Group) (2005)
- Avtale om deltagelse i Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) (2006)
Andre avtaler:
Avtaler om deltagelse i EUs programsamarbeid
(dels innenfor EØS, dels i tillegg):
(dels innenfor EØS, dels i tillegg):
- Forskningssamarbeid, utdanning, regionalt samarbeid (Interreg) m.m., og om deltagelse i EU-byråer.
- Avtaler på fiskerisektoren – om kvoter, overvåkning, havnekontroll, markedsadgang m.m.
- Avtaler på landbrukssektoren – om handel og markedsadgang m.m.
- Avtalene om "Finansieringsordningen".Altså denne avtalen som har vært under utarbeidelse siden 2009, og som innebar at Stortinget den 10. juni 2016, stemte for suverenitetsavståelse over tilsyn av finansmarkedet i Norge til EU.
Et flertall i Stortinget bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet vedtok høsten 1992 å sende søknad om forhandlinger med Den europeiske union (EU) med sikte på medlemskap for Norge. Dette var tredje gang Norge søkte. Første søknad i 1962 hadde blitt stoppet av Frankrikes president Charles de Gaulle, som på en pressekonferanse 14. januar 1963 ensidig la ned veto mot britisk medlemskap. Dermed stoppet prosessen opp, og den norske (sammen med den danske og irske) søknaden ble også lagt død. Det samme gjentok seg i 1967, da Norge for andre gang fulgte etter da britene søkte om medlemskap, denne gangen ledet av Labour og statsminister Harold Wilson. Etter at de Gaulle gikk av i 1969, ble det åpnet for utvidelse av EF. Norsk medlemskap ble imidlertid avvist i en Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF i september 1972.
 |
| Fra venstre sittende ved skrivebordet: Arbeiderpartiets parlamentariske leder Gunnar Berge, Utenriksminister Bjørn Tore Godal, Statsminister Gro Harlem Brundtland og Handelsminister Grete Knudsen undertegner EU-søknaden til Norge på Korfu den 24. juni i 1994. |
 |
| Jonas Gahr Støre var i en årrekke"løpegutt" for Gro Harlem Brundtland og hennes nærmeste medarbeidere. Her er begge avbildet på Fornebu flyplass i 1998. Foto: Lise Åserud (NTB Pluss) |
 |
| Jonas Gahr Støre og Gro Harlem Brundtland i 1994 |
 |
| Grete Knudsen skrev i sin bok "Basketak" blant annet at Gro Harlem Brundtland opptrådte konspiratorisk i EU-kampen i 1994. Gro svar til boken var å kalle Knudsen "en ond sjel". |
 |
| Gro - "Grete Knudsen er en ond sjel". Grunnen til at Gro var rasende på Knudsen; Hun hadde røpet noe om AP-pampene i sin bok Basketak. Altså brudt Lenins gamle lov. "Hun er en ond sjel, men så har hun dette forekommende og flotte utseendet. Helt siden hun kom inn i norsk politikk har hun vært sånn", sier Brundtland til forfatterne Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin, ifølge TV 2. |
 |
| Slik reagerer AP-politikere på at noen bryter Lenins gamle lov: "Uenighet innad. Enighet utad". En lov som Arbeiderpartiet lever etter den dag i dag. Bilde: Dagbladet |
Grunnloven - vår konstitusjon
Tro når disse politikerne våre skal skjønne at de ikke står over norsk lov? De står ikke over Grunnloven, ansvarlighetsloven eller straffeloven. De er i høyeste grad underlagt disse lovene, og det er en forbrytelse å bryte en eneste paragraf i disse lovene også for dem. At regjeringer og Storting kan inngå slike "handelsavtaler" som innebærer så til de grader graverende Grunnlovbrudd som å gi den regionale sammenslutningen EU lovgivende makt og styringsmakt i Norge, er ikke bare hårreisende, men det er i høyeste grad straffbart. Hverken regjering eller Storting står over vår konstitusjonelle lover - Grunnloven. De er underlagt den som alle oss andre borgere i kongerike Norge. Selv kongen er underlagt Norges Grunnlov. Det er faktisk Grunnloven som gir dem makt. Uten grunnloven, har ingen av de makt. Hverken kongen, Regjeringen, Stortinget eller Domstolene...
 |
| Norges Grunnlov - Vår konstitusjon |
"Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhengig* rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk".
Ethvert medlem av alle regjeringer i Norge, har avlagt en embetsed til Grunnloven og kongen. Eden har ikke noen "holdbarhetsdato", men er fra den er avgitt, virksom på livstid. En ed er ganske mye mer enn et løfte. Så de som måtte mene at en avlagt embedsed utgår på dato, mener dere at et taushetsløfte/taushetserklæring gjør det samme?
"Kongen velger og beskikker, etter å ha hørt sitt statsråd, alle sivile og militære embetsmenn. Disse skal før beskikkelse finner sted, sverge eller, hvis de ved lov er fritatt for edsavleggelse, høytidelig tilsi konstitusjonen og kongen lydighet og troskap; dog kan de embetsmenn som ikke er norske borgere, ved lov fritas for denne plikt. De kongelige prinser må ikke bekle sivile embeter".
"For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge".
Paragraf 115 tillater bare tilføyelser til norsk lov fra "internasjonale sammenslutninger som Norge ER medlem av". Disse tilføyelsene kan kun gjøres "på et saklig begrenset område" etter at et kvalifisert flertall som kreves minst 3/4 flertall med minst 2/3 av stortingsrepresentantene til stede i salen.
I tillegg kan ingen suverenitet-avståelser skje (Ref. GrL §1). Videre er det krav om at Norge selv er medlem av den internasjonale sammenslutningen som ønsker å gjøre noen tilføyelser til norsk lov. EU er en REGIONAL sammenslutning, IKKE en internasjonale sammenslutning. Norge er ikke medlem av EU. Ei er de på vei til å bli medlem i EU heller. Dette er vesentligheter som Stortinget, Stortingets høyst inhabile lovavdeling og EU-forkjemperne totalt ser bort fra.
Frem til 18 nov 1905 lød Grunnlovens §93 (altså §115 i "nye Grunnloven":
"Norge tilsvarer ingen anden, end sin egen National-Gjæld."
Men på 1950 tallet begynte Arbeiderpartiet for fullt sitt arbeide på lik linje med Sovjetunionen med å jobbe for å spre sosialisme på verdensbasis. Dette arbeide førte blant mye annet til en ny Grunnlovsparagraf 93. Vil anbefale folk å lese Innst. S. nr. 185 fra 1956. "Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Rakel Seweriin (AP), Herman Smitt Ingebretsen (H), Konrad Knudsen (AP) og Neri Valen (V) til ny § 93 i Grunnloven. (Forslag nr. 17 i dok. nr. 11 for 1952). Legg spesielt merke til de juridiske betenkelighetene rundt Grunnloven og det å avgi suverenitet. Dette er historiske dokument på når Internasjonalsosialistene (internazistene) og Globalistene startet arbeide med å få Norge med i Det europeiske kull- og stålfellesskapet (EKSF). Medlemmene i EKSF opprettet European Economic Community (EEC) og Det europeiske atomenergifellesskapet (EURATOM) ved Romatraktaten som trådte i kraft den 1. januar 1958. Romatraktaten omfattet dermed samarbeid mellom tre parallelle samarbeidsområder med tre ulike institusjoner: EKSF, EEC og EURATOM. Først da Brusseltraktaten av 1965 (også kjent som "Fusjonstraktaten") trådte i kraft fra 1. januar 1967, ble disse tre fellesskapene og institusjonene samlet under ett, kalt De europeiske fellesskapene – EF. I Maastricht-traktaten, ratifisert i 1993, endret EF navn til Den europeiske union – EU.
Demonstrasjon mot norsk melemsskap i EEC i 1962
 |
Den første store demonstrasjonen fant sted i Oslo 6. mars 1962. Samme dag begynte Stortinget behandlingen av en endring i Grunnlovens paragraf 93 som ville åpne adgang for tilknytning til EEC. Etter en maratondebatt besluttet representantene, med 115 mot 35 stemmer, at Stortinget kunne få adgang til å overføre en del av sin myndighet til internasjonale sammenslutninger der Norge var medlem. Foto: Arbeiderbladet / Arbark |
 |
Rundt 5.000 mennesker sluttet seg til demonstrasjonstoget på vei til Stortinget denne marsdagen. De tverrpolitiske arrangørene kalte seg "Aksjonen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet". I spissen gikk blant annet profilerte ledere fra fagbevegelsen (LO), til venstre Ragnar Kalheim fra Akers Mekaniske Verksted og ytterst til høyre Erland Mikkelsen, leder av Verkstedklubben ved NEBB. Foto: Arbeiderbladet / Arbark |
 |
Demonstrasjonstoget endte opp på Stortorget. Helsedirektør og Arbeiderparti-medlem Karl Evang (nr. to fra høyre bak flaggbærerne) holdt appell for anslagsvis 25.000 tilhørere. Han kom med sterke uttalelser: "Det er utrolig at det bare er 20 år siden vi sloss mot nazistene her i landet. Nå skjer akkurat det samme igjen, men det tok nokså lang tid denne gangen før vi skjønte at dette er farligere enn i 1940. For denne gangen er okkupasjonen varig". Foto: Arbeiderbladet / Arbark |
 | ||
| Stortingets debatt om Norges forhold til Fellesmarkedet begynte 25. april 1962. Arbeiderbladets hovedinntrykk av debatten var at flertallet ville gå inn for norsk søknad om forhandlinger med EEC. På den andre dagen av debatten var det folkemøte på Rådhusplassen i regi av "Aksjonen mot medlemskap i Fellesmarkedet." Også i andre byer ble det arrangert demonstrasjoner mot Internazismen/Globalismen våren 1962. Foto: Arbeiderbladet / Arbark |
Kilde til bilder og deler av bildekommentarer; https://www.arbark.no/Bildeserier/EEC/EEC.htm
I mars 1962, under regjeringen Einar Gerhardsen III, ble Grunnloven endret, for å legalisere "Europabevegelsens Norske Råd" slik at det ikke lenger ville være straffbart for Stortingspolitikere å være medlem av organisasjonen. Organisasjonen skiftet navn til Europabevegelsen i Norge i 1965. Et av de tidlige forarbeidene som ble gjort for å få Norge med i EF, det som i dag heter EU. Den Europeiske Unionen var Hitlers og Quislings store drøm. Det er det partier og politikere er villige til å begå Grunnlovbrudd, grovt landssvik og høyforræderi mm. for at vi skal bli medlem av...
 |
| Husk at svastikaen var EUs første logo |
 |
| Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sin behandling av Norges Grunnlov |
- Når skal regjering og Storting begynne å holde Grunnloven?
- Når skal de begynne å respektere Grunnloven?
- Når skal de begynne å lese og forstå HELE Grunnloven?
- Når skal de begynne å lese HELE paragrafer og slutte med å utelate det som ikke passer dem?
 |
| Hensikten med Grunnloven |
Brud på Grunnloven - vår konstitusjon, er pr. definisjon det samme som høyforræderi og grovt landssvik.
Kapittel 2. Om særlige bestemmelser om straffansvar for medlemmer av Statsrådet og Stortinget.
"Den der som medlem av Statsrådet på annen måte enn nevnt i denne lovs øvrige bestemmelser ved handling eller undlatelse bevirker eller medvirker til noget som er stridende mot Grunnloven eller rikets lover, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år".
Annen del. De straffbare handlingene Kapittel 17. Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser:
"Krenkelse av Norges selvstendighet og fredMed fengsel inntil 15 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norge eller en del av Norge
a) innlemmes i en annen stat,
b) blir underlagt en fremmed stats herredømme,
c) eller en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap med, blir påført krig eller fiendtligheter,
d) påføres vesentlige begrensninger i sin selvbestemmelsesrett, eller
e) løsrives".
"Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred.;Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om:
a) Den har hatt særlig alvorlige virkninger for Norge,
b) Den er gjennomført ved en organisert væpnet aksjon, under utnyttelse av frykt for inngrep av en fremmed stat, eller ved trussel om dette,
c) Gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste sivile eller militære ledelse,
d) handlingen har medført tap eller fare for tap av menneskeliv.
§ 117:
Inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner:
Inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner:
"Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved bruk av makt, vold eller trusler, eller på annen ulovlig og organisert måte, griper inn i virksomheten til viktige samfunnsinstitusjoner som for eksempel en offentlig myndighet, et politisk parti eller et medieforetak, og derved setter betydelige samfunnsinteresser i fare".
Grovt inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner.
"Grovt inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om inngrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a til d".
Forbund om krenkelse av Norges selvstendighet og forfatning mv.
"Med fengsel inntil 6 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå lovbrudd som nevnt i §§ 111-120, § 123 eller § 124".
Bryter en regjering og/eller et Storting Grunnloven, er de å betrakte som en ulovlig regjering og et ulovlig Storting. Alle vedtak som blir fattet etter en regjering og/eller et Storting har brutt Grunnloven, vil være både de jure og de facto uten lovhjemmel, altså en "nullitet".
Får regjeringen og Stortinget fortsette etter et Grunnlovbrudd uten at kongen og Riksrett bryter inn og reiser tiltale for de som har forbrutt seg på Grunnlovens bestemmelser, er det den regjering og det Storting har foretatt seg, å anses som kuppmakere som har begått et statskupp. Å begå statskupp, er en krigshandling mot Norge og det norske folk.
Dersom dette forslaget til Høyre/FrP-regjeringen om å avgi suverenitet til EU blir godkjent i siste behandling i Stortinget på mandag den 13. juni 2016, har ihvertfall Høyre, Ventre, Arbeiderpartiet og FrP begått landssvik, grovt grunnlovbrudd og høyforræderi, og bør bli fremstilt for en riksrett og stå til ansvar for sin forbrytelse mot fedrelandet.
Dette må få følger for en regjering og et Stortinget som stemmer for å avgi suverenitet. Det gjelder både i EØS-saken og over denne saken om det norske Finanstilsyn blir underlagt Brussel og EU. De som stemte for og inngikk EØS-avtalen, skulle vært straffet for lenge siden. Det er minst 10 års fengsel som bør vente dem, bare ved å forbryte seg på Ansvarlighetsloven. Straffeloven er soleklar også. Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred straffes med fengsel inntil 21 år. Ingen som setter Norges selvstendighet i fare, skal få sitte på Stortinget eller i regjering. Nå må retts-Norge og det norske folk våkne! Vi har sagt NEI til EF/EU to ganger. Første gang i 1972, andre gang i 1994. En regjering og/eller et Stortinget har ikke mandat til å gå imot folkeviljen. De har ikke mandat til å begå grunnlovbrudd. De har ikke mandat til å forbryte seg på Ansvarlighetsloven, og de har ikke mandat til å begå brudd på straffeloven. Storting og regjering må lære seg at et nei fra folket er et NEI...
Så spørs det hvem av de på Stortinget som tidligere har avgitt sin embedsed, kommer til å bryte den eden på mandag 13. juni 2016?
Blir det partileder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre som har avgitt ihvertfall minst to?
 |
| Jonas Gahr Støre sin embedsed fra 1995 |
 |
| Jonas Gahr Støre sin embedsed fra 2005 |
Blir det partileder for Høyre, Erna Solberg som ihvertfall har avgitt minst en?
 |
| Erna Solberg sin embedsed fra 2001 |
Blir det partileder for Fremskrittspartiet, Siv Jensen som har avgitt minst en?
 |
| Siv Jensen sin embedsed fra 2013 |
Hvem andre? Vi får se på mandag hvem av politikerne våre som som velger å bryte Grunnloven...
 |
| Hver eneste tøddel av Grunnloven er av vesentlig betydning. Dersom vi tillater at myndighetene ignorere deler av den, vil de snart ignorere hele. |
.
BREXIT THE MOVIE is a feature-length documentary film to inspire as many
people as possible to vote to LEAVE the EU in the June 23rd referendum.
people as possible to vote to LEAVE the EU in the June 23rd referendum.
Guy Verhofstadt: "All your sovereignty belongs to us - EU!"
 |
| "There can be no democratic choice against the European treaties" - EU Commissions President Jean-Claude Juncker |
 |
| EU - A Nazi-dream |
Nigel Farage's farewell speech to the European Parliament was cut short after he said goodbye by brandishing a Union flag along with his Brexit Party colleagues.
 |
| I love Europe |
 |
| Forsker-alarm: Demokratisk problem med hemmelighold om EUs finansvedtak om Norge |
Oppfølging.
Stemmetallene ble 136 for å avgi suverenitet til EU, 29 mot og 4 ikke til stede.
 |
Ikke kall fakta for hat. Det bare viser totalt mangel på kunnskap.
|
Bilder og material som er brukt som dokumentasjon er videreformidlet iht åndsverksloven § 23, Creative Commons-lisens for bruk i undervisning, opplæring og kommentering.
Use of copy-protected material is protected by the Fair Use Clause by the U.S. Copyright Act of 1976, which allows me to use copyrighted materials for the purpose of commentary, criticism, and/or for educational use.
 |
| Alt for Norge - Leve kongen og fedrelandet. |
Sist oppdatert 20.12.2021
