Exit Utøya - Hvor ufattelig naiv er det mulig å bli Mads A. Andersen.

Av

Jim T. Slaaen

Exit Utøya - En oppfølging.

Den virkelige Arbeiderpartirosen

Arbeiderpartiet holder karrièrekurs

Hvor ufattelig naiv er det mulig å bli. Mads A. Andersen som har vært med i Verdens Gang (VG) sin spesialopprettede 22. juli-gruppe helt fra den ble opprettet, burde tatt sin jobb litt mer seriøst, og ikke minst sitte inne med mer kunnskap om fakta i saken. Han viser klare mangel på velkjente vitneforklaringer og opplysninger i denne artikkelen fra 24. juli 2013.

Men når en er betalt for å stikke hodet opp en viss plass på Jens Stoltenberg og AP-regimet, eller er livredd for at VG skal miste mediestøtten (tidl. pressestøtten), kan en ikke forvente annet enn at det kommer mannskit ut kjeften på slike som han.

Hadde det vært skikkelig tak og litt ransakende journalisttalent i Kråkerøyfyren, hadde han turt å bringe Eskil Pedersens ”Exit Utøya” ut og frem i media slik at kanskje en dag at fakta en gang for alle kom frem i saken. Ikke fortsatt fulgt den direkte ordren som kom fra Youngstorget 2a allerede om kvelden den 22. juli 2011 om ikke å forfølge Eskil Pedersen sine handlinger denne dagen. Det Mads A. Andresen prøver på, er å løpe rørlegger Raymond Johansen sitt ærend med å prøve å skremme folk til taushet. Det finnes mengder med ubesvart spørsmål knyttet til AUF–lederen og hans handlinger den dagen. Det er bare det at media har fått beskjed om å holde kjeft.

Sannheten kommer for en dag, uansett hvor mye

Arbeiderpartiet prøver å skjule fakta.

Stadig vekk ser vi utskremte folk som bl.a. Mads A. Andersen, Raymond Johansen, Monica Semb Sætre mfl. prøve å kneble enhver form for debatt rundt Eskil Pedersens flukt fra Utøya.

Hvorvidt det er noen som mener at Eskil burde tatt kommandoen over M/S Thorbjørn, viser hvor akterutseilt Mads A. Andresen er i saken. Eskil Pedersen tok nemlig kommandoen allerede ved Utøya brygge. Han var etter vitneutsagn en av de første som sprang om bord på fergen.
Kun matros Johannes Dalen Giske (20 år fra Trondheim) og Jannicke Arnesen (19 år fra Kristiansand) som hadde befunnet seg på brygga da skytingen startet, var ombord fra før av.
Eskil er den som ringte kapteinen (som også var driftsansvarlig på Utøya), Jon Olsen (46 år fra Hole), om å komme til fergen. Eskil er også den som gir kommandoen at ”Nå må vi dra”, og med det forlangte at fergen skulle legge fra Utøya brygge.

Utfra Nordre Buskerud politidistrikts lydlogg vet vi som har tilgangen til denne at kaptein Jon Olsen ringte nødtelefonen 113 og fikk kontakt kl. 17:24:44. Han ga melding om skyting på Utøya, og AMK koplet til politiet på samtalen for medlytting fra kl. 17:25:48. Samtalen ble brutt kl. 17:26:10. Det er etter dette tidspunktet at M/S Thorbjørn bakker ut, snur og setter kurs for Utøya kai landside (på fastlandet). Eskil ringte politiets nødtelefon 112 og kommer gjennom til operasjonsleder ved Nordre Buskerud politidistrikt kl. 17:28:40:

112: - Politiets nødtelefon

EP: - Dette er Eskil Pedersen. Leder av AUF. Eh... Utøya.

112: - Ja

EP: - AUFs sommerleir er under angrep av en mann som skyter med våpen.

112: - Ja, fullstendig klar over det. Han er utkledd i politiuniform?

EP: - Heh, ja, han er i politiuniform?

112: - Ja, er han der? Han bærer et automatvåpen. Kan dere komme dere i sikkerhet

EP: - Ja, vi er i en båt, eh, nå, men vi er bare noen få, det er mange hundre på øya.

112: - Ja, jeg er fullstendig klar over det. Dere må komme dere i sikkerhet.

EP: - Vi må komme oss i sikkerhet, sier politiet.

112: - Ja, dere må komme dere i sikkerhet.

EP: - Men sender dere mennesker?

112: - Vi sender mennesker. Vi har mennesker på vei.

EP: - De har mennesker på vei.

112: - Ja

EP: - De har sagt de har mennesker på vei, de er klar over det.

112: - Ja, vi er klar over det, takk. Hei.

M/S Thorbjørn ved Utøya Landside.

Legg merke til at Eskil Pedersen aldri opplyser hvor han er eller hvilken båt han er om bord i.
Ganske vesentlige opplysninger som ikke blir videreformidlet. Noe alle vi som har befattet oss med alt fra førstehjelpskurs til å være innsatsleder for en pågående operasjon av noe slag. En trenger vel ikke å opplyse om at enhver leder skulle kunne slike elementær lærdom.

Så til den berømmelige henstillingen om å ”komme seg i sikkerhet”. Det er noe politiet gir til alle innringerne til nødtelefonen når de er i fare på noe måte. Så politiets anbefaling om å ”komme seg i sikkerhet” som Eskil Pedersen fikk da han ringte nødtelefonen kr. 17:28:40, var helt i tråd med standardprosedyre i henhold til handboka ovenfor publikum. Det var også en av politiets standardprosedyrer å svare at de var på vei. Noe de gjorde helt frem til gjerningsmannen var tatt. Til og med lokalbefolkningen og de fra campingplassen fikk beskjed om å komme seg i sikkerhet. Heldigvis fulgte ikke alle den henstillingen, men tenkte og tok selvstendige avgjørelser utfra hva som de følte var nødvendig for å redde liv.

Etter at fergen hadde bakket ut og snudd og la av gårde mot Utøya kai landside (på fastlandet), gikk det virkelig opp for kapteinen hva han holdt på med. Han satte fergen i frigir og krangelen med Eskil Pedersen om ferden videre ble et faktum.
Kapteinen som bare minutter tidligere hadde sett sin kone Monica Bøsei bli avrettet av gjerningsmannen, ville hjelpe de som var etterlatt på Utøya. Deriblant sin egen datter, Helene Bøsei Olsen på 17 år. Eskil Pedersen hadde derimot andre planer og det gjort bl.a. kjent gjennom Aftenposten som gjorde følgende vitneutsagn offentlig tiltros for enormt press fra AP/AUF om å stoppe saken fra å komme ut. Utsagnet det er snakk om er at de «motiverte» kapteinen til å fortsette.
Det forundrer undertegnede stort hvor lite viten om fakta i saken Mads A. Andersen fremviser tiltros for at han skal ha jobbet med den i over 2 år. Kaptein Jon Olsen sin andre datter på 14 år, var slett ikke på Utøya slik Mads A. Andersen hevder i sitt angrep på Kurt Oddekalv og hans meningsfeller. Hun befant seg derimot trygt hos venner og familie på fastlandet, og skulle ha kommet til Utøya senere den skjebnesvangre kvelden.

Kapteinen har i avhør sagt at han ikke var redd fordi fergen var trygg. De fleste av oss med litt interesse for historie og båter, kjenner godt til historien rundt M/S Thorbjørn. At den tidligere var et svensk militært landgangsfartøy med navn ”Rasmus” av typen L-50.

Landstigningsbåt typ L-50

Disse landgangsfartøyene ble benyttet innen den svenske flåten og det svenske kystartilleriet fra 1950-årene frem til 1980-årene. L50-båtene ble blant annet benyttet av ”Urkustjägarna” (svensk marineinfanteri) for hurtig landsetting av personell under ild.

223 Remington mot 10 mm panserstål

Båten ble bygget i 1948 av 10 mm panserstål. Båten ble bare litt ombygd med større vinduer i styrhuset og en annen mer miljøvennlig motor etter at AUF kjøpte den i 1997 for 250.000 SEK. I fartøyregisteret er båten registrert som M/S Thorbjørn (Etter Thorbjørn Jagland) med VHF-kallenavnet LILU, med plass til 50 passasjerer og en besetning på 2. I henhold til Veritas sine krav for å bli godkjent for personbefordring, må den da oppfylle kravene om minimum 52 redningsvester, livbøyer og tauverk. Fergen kan også benyttes til å frakte mindre kjøretøy.

En trenger ikke være særlig våpenvant for å skjønne at M/S Thorbjørn mer enn godt nok skulle tåle kulene fra gjerningsmannens Glock 17 med 9 mm ammunisjon og fra hans Ruger Mini-14 med 223 Remington eller 5.56x45mm NATO.

Så der lå altså den pansrede fergen midtfjords, mellom Utøya brygge og Utøya kai landside, som en reddende øy for de 555 menneskene som var blitt etterlatt og i aller høyeste grad i ytterste nød. Men Eskil Pedersen brydde seg fint lite om dette kan det virke som. I SMS-svar til sine ”venner” som ba om hjelp, svarte han: ”Legg på svøm”. Selv tok han telefonen og ringte AP-toppene:

Statssekretær i Utenriksdepartementet Gry Larsen.
Rådgiver Erik Øwre Thorshaug i justisdepartementet.
politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer på Statsministerens kontor (han var i bunkeren i statsministerboligen, sammen med statsminister Jens Stoltenberg).
Partisekretæren i Arbeiderpartiet Raymond Johansen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Sannsynligvis har han pratet direkte med Jens Stoltenberg også. Justisminister Knut Storberget ble informert av Jonas Gahr Støre. Hva som ble sagt i disse telefonsamtalene kan vi bare gjette oss til, men resultatet var at Eskil Pedersen fikk viljen sin med å forlate de 555 menneskene som sårt trang hjelp, og ”overtalelsen” av kapteinen til å overgi sin da 17 år gamle datter til en kaldblodig morder, må ha vært ganske formidabel. Resultatet ble i hvert fall at fergen ble kjørt på grunn i nærheten av Skoglund brygge ved Bråtan gård, 2,7 km eller ½ times fergetur unna Utøya. Hver eneste av de Eskil Pedersen ringte, kunne med letthet ha avkreftet at hele Norge var under et slikt angrep som AUF-lederen etter sigende så for seg, og at politiet ikke var innblandet. Hadde frykten for flere gjerningsmenn som også gjentatte ganger er hevdet, vært reell og folk ombord hadde tenkt rasjonelt, hadde de lagt ferden rett over fjorden mot Tyristrand eller lignende. Ikke kjørt i 5 knop eller 9,26 km/t hele 2,7 km langs land på samme side av Tyrifjorden. En eller flere gjerningsmenn kunne med letthet ha fulgt fergen til fots med den farten. En fart som tilsvarer en og en halv gang raskere enn frisk gange...

Raymond Johansen

Det er kanskje ikke så rart at rørleggeren og den tidligere SV-politikeren som nå er partisekretær i Arbeiderpartiet er livredd for at sannheten skal komme for en dag. Det må ha vært noen særdeles elendige råd som ble formidlet til AUF-lederen denne ettermiddagen som gjorde at AUF-lederen gikk direkte imot kapteinens vilje. Noe som for mange av oss som har etterforsket denne saken siden det skjedde, fortegner seg som et renspikka mytteri. I etterkant har det blitt påstått at det var for å hente et gevær hos brødrene Even og Stian Frogh. Men bruk hodet og tenk litt selv. Om kapteinen ville ha tak i et våpen, hadde han fått en eller begge brødrene til og kommet med bil og våpen. Det hadde tatt dem mindre enn 15 minutter. Fergeturen tur og retur Bråtan gård er en time med M/S Thorbjørn på full gass uten stans. Igjen viser Mads A. Andersen sin kunnskapsløshet i saken. Den ene av brødrene skulle i utlandstjeneste i Afghanistan. Og ingen skal fortelle at det står så dårlig til med det norske forsvaret at de sender folk til Afghanistan utstyrt med ”jaktvåpen”. Dette tiltros for at vi blir styrt av partiet med en brokete fortid som ”det brukne geværs” forkjempere.

Politiets beredskapstropp Delta på vei til Utøya, passerer
den grunnstøtte M/S Thorbjørn kl. 18:20:40 i en sivil motorbåt.

Videre vet vi at Stian Frogh ringer politiet, og sa at M/S Thorbjørn var tilgjengelig kl 17:58. Kaptein og Skipper Jon Olsen og kameraten oppdager så at fergen står bom fast i gjørmen, og må hente Stian Frogh sin traktor (En MB-Trac).

Eskil Pedersen, Eskils rådgiver Lars Fjærli Hjetland, Eskils medierådgiver Bård Flaarønning og 3 andre har da reist videre mot Hønefoss politistasjon. Først ved å stoppe en kvinnelig sjåfør som Eskil & Co haiket med i kun 500 m før hun ble så vettskremt av oppførselen til AUF-gjengen at hun stoppet bilen og kaste dem ut. Hvorfor ble hun så skremt? Mannen som så plukket opp Eskil og Co, hadde etter eget utsagn "ikke sett noe av det som foregikk på landsiden, men som hadde hørt på radio at det var skyting på Utøya". Ved det påståtte tidspunktet, skulle det ha vært ganske ganske stor aktivitet rundt omkring. I hver fall i retning Hønefoss. Langt mer enn et par blålys mens han fraktet gjengen helt inn til politiet i Hønefoss. Så sent reagerte ikke politiet denne dagen.

Matros Johannes Dalen Giske og en gjenværende passasjer tar derimot seg tilbake til Utøya kai landside/ Utvika camping for å bistå i hjelpearbeidet der. Hvorfor er det nå plutselig trygt å vende tilbake til kaia, og ikke før?
En sak som også har blitt dysset ned og forsøkt gjemt/glemt bort, er hvorfor justisminister Knut Storberget fikk det så bråtravelt med å gå av den 11. november 2011. Hvorfor stilte ikke mediene spørsmål rundt dette? Ifølge kilder i etterretningen, var justisministerens avgang en følge av en direkte ordre Storberget skal ha gitt politiets innsatsstyrke Delta om å ta gjerningsmannen i live, koste hva det koste ville. Han skulle tas i live. Hvorfor var det så viktig for justisministeren i en Arbeiderparti-ledet regjering å ta terroristen i livet? At det ikke spilte noen rolle om det medføre at fler av de som var på Utøya mistet livet som følge av den ordren?
Ser vi på hvordan Arbeiderpartiet kynisk har brukt 22. juli i sin valgkamp og i hver eneste tale i alle medier, så dannes et særdeles stygt og kynisk bilde av Arbeiderpartiet. Det er ikke første gang Arbeiderpartiet ofrer livet til nordmenn til inntekt for sin egen politiske vinning...

La oss gå over til den lovstridige siden med Eskil Pedersens flukt. Vi utelater denne gangen det som for mange fortoner seg som et mytteri, men ser på Straffeloven av 1902:

Straffeloven § 242:

"Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar.
Paa samme Maade straffes den, som retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand nogen, som staar under hans Varetægt, eller som han pligter at ledsage, befordre, modtage eller paa anden Maade drage Omsorg for, eller lader nogen saadan Person forblive i hjælpeløs Tilstand, saavelsom den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil.
Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge, straffes den skyldige med Fængsel indtil 6 Aar.
Offentlig paatale finner ikke Sted uden fornærmedes Begjæring, medmindre Forbrydelsen har Døden tilfølge, eller almene Hensyn kræver Paatale"

http://www.lovdata.no/all/hl-19020522-010.html

Litt oppfølging på §242:

§242 OT PRP 22 (2008-2009)Straffeloven 1902 § 242 annet ledd rammer den som forlater noen i hjelpeløs tilstand eller lar noen forbli i hjelpeløs tilstand når han plikter å dra omsorg for vedkommende. Her kreves det altså i motsetning til første ledd ikke at vedkommende selv har forårsaket den hjelpeløse tilstanden - annet ledd rammer unnlatelse av å oppfylle en handleplikt. Unnlatelsen må være «rettsstridig», slik at det kreves en eller annen form for pliktforhold mellom personene. Plikten til å «dra omsorg» kan følge av lov, avtale, offentlig stilling eller være begrunnet i alminnelige rettsgrunnsetninger. Skyldkravet er forsett, jf. straffeloven 1902 § 40. Kun medvirkning som består i forledelse eller tilskyndelse rammes her. Den øvre strafferammen er også etter annet ledd fengsel inntil 3 år.

Etter straffeloven 1902 § 242 tredje ledd forhøyes den øvre strafferammen til fengsel inntil 6 år dersom lovbruddet har hatt døden eller betydelig skade på legeme og helse til følge. Offentlig påtale krever påtalebegjæring eller at offentlig påtale er påkrevd av allmenne hensyn, jf. fjerde ledd.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/6/15.html?id=540472

Når vi nøster litt i ansvaret AUF-lederen egentlig hadde, så begynner et bilde å danne seg på hvorfor sannheten prøves å holdes skjult.

Alt i alt var det 564 mennesker på Utøya, hvor mange av disse var barn under myndighetsalder.
Eskil Pedersen hadde en offentlig stilling som AUF-leder, og hadde i kraft av sin stilling, et ansvar for disse. Videre kan vi for ordens skyld vise til skipper Jon Olsen i rettsaken mot gjerningsmannen på den 11. dagen:

• kl. 10:05:

Vitnet: - AUF styrer hvem de bruker som frivillige vakter.

Altså AUF-lederen var ansvarlig for sikkerheten.

http://www.nrk.no/227/dag-for-dag/rettssaken---dag-11-1.8104447

Det forteller oss at Eskil Pedersen i kraft av å være AUF-leder og øverste ansvarlig for sikkerheten på Utøya, forpliktet til å «dra omsorg» over de 555 personene han etterlot til å klare seg selv.

Videre må unnlatelsen være «rettsstridig». Altså må han ha gått lenger enn hva nødretten tilsier.

Straffelovens § 47:

Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes. Altså nødrettshandlingen må ha som formål å avverge den truende fare. Men når faren er avverget, foreligger ikke lenger vilkårene for nødrett. Nødrettshandlingen kan utføres av alle og enhver, også andre enn den som blir utsatt for faren.

Så ut fra hva vi vet, kan vi ganske trygt si at Eskil Pedersen gikk lenger enn hva nødretten tilsier, når han reiser hele 2,7 km av sted med M/S Thorbjørn og strander denne ved brygga på Skoglund i nærheten av Bråtan gård. Men Eskil stopper ikke der, han fortsetter enda ca 20 km videre til Hønefoss politistasjon.

Det finnes beviser for at M/S Thorbjørn lå å drev en tid i fergeleden uten motordrift, mens skipper Jon Olsen vil snu og bistå de nødstillte, mens Eskil Pedersen vil vekk. Skipper hadde sin datter på Utøya, så det sier seg selv at ganske sterkt press måtte legges på Jon Olsen for å fortsette ferden nordover, vekk fra datteren og vekk fra Utøya. Ut fra disse opplysningene, vet vi da at Eskil Pedersen satte seg mot skipperens ønske om å hjelpe de nødstilte. Tiltross for argumentasjon og som øverst befalende på fergen, ble skipperens vilje satt til siden. Altså ikke å hjelpe de nødstilte, men å komme seg vekk. Med andre ord, var den rettsstridige handlingene gjort med forsett.

Videre har flere fortalt hva det gjorde psykisk med dem å se fergen forlate dem:

Eksempel på dette finner vi hos Adrian Pracon som var fylkessekretær i Telemark for AUF, og som stilte spørsmål ved beslutningen til Eskil Pedersen i sin bok "Hjerter mot stein" at det var "ikke til å fatte" at ferja forsvant uten å ta med flere.

"MS Thorbjørn var vårt eneste håp om å komme oss vekk, og nå hadde den reist fra oss. - Fylkessekretær i Telemark AUF Adrian Pracon

Synne så fergen kjøre i vannet, hun sa til meg "YES, nå blir vi reddet, den båten skal vi på!" jeg ble veldig gla, dette skulle vi overleve. Vi klatret videre på noen berg, en jente foran meg sa ? pass på, det er glatt på steinene?. Fergen kom aldri.. jeg mistet motet." Hentet fra "MIN HISTORIE FRA UTØYA"

The ultimate measure of a man is not where he stands in moments of comfort and convenience,
but where he stands at times of challenge and controversy - Martin Luther King, Jr.

Så neste gang du kaller noen teflonhjerne Mads A. Andersen, se til at det ikke faller tilbake på deg selv.

Mads A. Andersen
VG journalist

Å ha teflonhjerne vil si at ingenting biter seg fast. Ingen lærdom, ingen kunnskap, ingen husk osv osv. Du har vist brist på flere av hjernens egenskaper med ditt typiske AP-angrep på de som mener Eskil Pedersens handlinger er i høyeste grad klanderverdig for en leder som har et lovpålagt ansvar i å bistå personer i nød som han hadde et ansvar for.

Jeg mener han sågar burde vært straffet for de 555 bruddene på straffelovens §242 2, og 3. ledd, i tillegg til noe som kan minne særdeles sterkt om mytteri. Men dette velger du selvsagt ikke å følge opp Mads A. Andersen. Hvem er feig?

Til forsvar av en slik påstand som her fremlegges, nytter det ikke å komme med de ynkelige og patetiske frasene som gjentas i nesten enhver debatt i emnet Eskil Pedersens ”Exit Utøya”.

Også kalt AUF- og AP-koden etter 22. juli 2011.

Hurtigst mulig få stoppet media fra å kikke nærmere på Eskil Pedersen og flukten hans i M/S Thorbjørn: Mange av oss undret oss over hvor M/S Thorbjørn var hen den 22. juli 2011. Det ble fortiet av media. Stavrum i Nettavisen røpet AP/AUF-strategien og metodene: ”Nettavisen var det eneste store norske mediet som skrev om AUF-lederens flukt med stålferja MS Thorbjørn under massakren på Utøya. Vi opplevde hard motstand fra sentrale folk i Arbeiderpartiet, og pressekolleger skrev kommentarer om at «det finnes spørsmål ingen journalister bør stille». I kulissene ble det utøvd press fra AUFs rådgivere om å la saken ligge, og de store mediene valgte å etterkomme ønskene. Årsaken var trolig ønske om å skjerme Eskil Pedersen for etterpåklokskap og umenneskelig kritikk”.
Alle som kritiserer AUF-lederen for hans handlinger, er fulle av hat, og er høyreekstreme. (Typisk "Ad Hominem Angrep" i kjent sosialistisk stil)
Det er bare en gjerningsmann, og det er gjerningsmannen Anders Behring Breivik. Som drepte brutalt 69 mennesker på Utøya. Ingen andre er skyld i noe. Ingen skal behøve å føle skyld for hvordan de agerte. Alle som var på Utøya er ofre.
Kun en har skylden for alt som skjedde, og det er gjerningsmannen alene. Ferdig diskutert.
Alle som tar opp saken, bidrar til skyldfølelse hos ungdommene som var på Utøya og overlevde. Det er kun ofre på Utøya, og en gjerningsmann.
Ved å kritisere Eskil Pedersen for hans valg, Fjerner en noe av ansvaret til gjerningsmannen og legger det på Eskil.
Det var ungdommer som handlet i panikk.
Det er konspirasjonsteori å mene at Eskil Pedersen gjorde noe feil.
Ingen var ledere av militære avdelinger og var trent for en slik situasjon.
Politiet beordret Eskil Pedersen og de andre om å komme seg i sikkerhet.
Et spørsmål som alltid kommer: Var du på Utøya? Dersom du ikke var det, vet du ikke hva du snakker om. Du kan ikke kritisere noen når du ikke var der.
AUF og AP sin mening og vilje. Alt annet er hva gjerningsmannen ønsker.
Hva er det som er målet med debatten? Er det at Eskil Pedersen burde ha blitt på Utøya som er debatten?
Enhver debatt i emnet er allerede tatt. Det er ikke mer å diskutere.
Ikke på noen måte bidra til at debatten får dreie seg om noe av det som faktisk hendte. Ikke fortell hva du vet. Det kan skade AUF/AP.
Tilkall andre for å hjelpe med å få punktert diskusjonen.

I tillegg brukes alle de kjente hersketeknikkene i enhver sammenheng om emnet slik at debatten enten går i sirkel rundt de foregående punktene utenom det første (det må forbli et absolutt ikke-tema), eller medvirke til at debatten spore av for så å dø ut.

De 5 hersketeknikkene er:

Usynliggjøring.

Latterliggjøring

Fordømmelse.

Tilbakeholdelse av informasjon

Påføring av skyld og skam (skje og skam (skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelse og ærekrenking).

Så til deg Mads A. Andersen og dine meningsfeller og forsvarer av minst 555 lovbrudd. Det er feigt og totalt uhørt at dere forsvarer så klare brudd på norsk lov. Skam dere!

Les mer her om Eskil Pedersens Exit Utøya

Utrolig hvor rett Georg Orwell fikk.

Ikke kall fakta for hat. Det bare viser totalt mangel på kunnskap.

Bilder og material som er brukt som dokumentasjon er videreformidlet iht åndsverksloven § 23, Creative Commons-lisens for bruk i undervisning, opplæring og kommentering.

Use of copy protected material, is protected by the Fair Use Clause by the U.S. Copyright Act of 1976, which allows me to use copyrighted materials for the purpose of commentary, criticism and/or for educational use.

Jim's politiske blogg