Etableringen av "Sosialstaten" - forløperen til "Den Norske Velferdsstaten" kom allerede i 1893.
Etableringen av "Sosialstaten"
- forløperen til "Den Norske Velferdsstaten" kom allerede i 1893.
av Jim T. Slaaen
 |
| Et bilde av alle mennesker som sosialismen har løftet ut av fattigdom |
 |
| Definisjonen på Arbeiderpartiet |
 |
| Etableringen av "sosialstaten" - forløperen til den "norske velferdsstaten" kom allerede i 1893 |
Etableringen av "sosialstaten"
Sosialstaten - forløperen til den norske velferdsstaten kom så tidlig som i 1893, som banet vei for "Den Norske Velferdsstaten" (som kom ved innføringen av Folketrygden i 1967 og Sykehusreformene i 1969).Sykeforsikringen til norske arbeidere ble et faktum i lov av august 1909, iverksatt 1911. Arbeiderpartiet hadde 10 representanter på Stortinget i august 1909 - fra valget i 1906.
Sosialistene nektet i ca 15 år å godkjenne sykelønnsordningen. Først i 1925 godkjente sosialistene den gangens sykelønnsordning. Da kom den også med i Arbeiderpartiets partiprogram for første gang. Så vil enkelte sosialister omskrive den reelle historien til at det er Arbeiderpartiet som alene som står bak velferdsstaten? Folk flest burde sjekke fakta, før noen tror på løgnene til sosialister.
Har sosialister noengang innfridd et løfte, annet en de løftene om økte skatter og avgifter?
Kilde:
https://www.stortinget.no/
 |
| Regjeringen Borten på slottstrappen, 1965. Foto: Bjørn Glorvigen, NÅ/Riksarkivet. CC BY-SA 4.0 |
Både i 1967 og i 1969 var det flertallsregjeringen Per Bortens regjering som styrte Norge (12. oktober 1965–17. mars 1971). Bortens regjering bestående av partiene Senterpartiet (SP), Høyre (H), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF). Ikke Arbeiderpartiet (AP) eller andre sosialister slik enkelte sosialister hardnakket prøver å fremstille historien. Og absolutt ikke Einar Henry Gerhardsen Olsen - bedre kjent bare som Einar Gerhardsen. Hans tid som Norges statsminister var for evig over den 12. oktober 1965. Gerharsen satt dog som Stortingsrepresentant for Oslo Arbeiderparti fram til han trakk seg formelt ut av politikken den 30. september 1969 da han gikk ut av Stortinget, og samtidig også sa nei til gjenvalg til Arbeiderpartiets sentralstyre.
Kilde:
Per Bortens flertallsregjering etter valget den 13. september 1965:
Per Bortens flertallsregjering etter valget den 13. september 1965:
https://www.regjeringen.no/no/Per Bortens Regjering 1965 - 1971
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Bortens_regjering
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Bortens_regjering
Den Bogerlige siden:
Valgresultatet etter valget den 13. september 1965:
Den Sosialistiske siden:
Ingen andre partier ble representert på Stortinget som følge av valgresultatet.
Kilde:
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1965
- Senterpartiet fikk 18 Stortingsmandater
- Venstre fikk 18 Stortingsmandater
- Kristelig Folkeparti fikk 13 Stortingsmandater
- Høyre fikk 31 Stortingsmandater.
Den Sosialistiske siden:
- Arbeiderpartiet fikk 68 Stortingsmandater
- Sosialistisk Folkeparti (Tilsvarer Sosialistisk Venstreparti (SV i dag) fikk 2 Stortingsmandater.
Ingen andre partier ble representert på Stortinget som følge av valgresultatet.
Kilde:
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1965
Etableringen av den norske "sosialstaten" var etter modell fra Tyskland.
Prinsen av Bismarck og hertug av Lauenburg, Otto von Bismarck, var absolutt ikke en sosialist.
Derimot vendte han seg mot sosialist-bevegelsen, særlig etter at Keiser Vilhelm 1. ble utsatt for to attentatforsøk. Sosialisten, tidligere medlem av «Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands», rørleggeren Emil Max Hödel, forsøkte den 11. mai 1878 seg på et attentatforsøk mot keiser Wilhelm den 1. Hödel oppsøkte den da 81 år gamle keiseren som var i Berlin og satt sammen med datteren sin datter i en hestevogn. Hödel avfyrte et skudd mot keiseren, men bommet. Sosialisten la på sprang og krysset gaten og gjorde et nytt forsøk på å treffe keiseren, men bommet igjen. Hödel ble arrestert kort tid etter, mye takket være at en fotograf hadde tatt et bilde av Hödel, og vitnet mot ham. Hödel ble halshugget den 16. august 1878.
Den 2. juni 1878 kom det nok et sosialistisk attentatforsøk mot keiser Wilhelm. Denne gangen av Karl Nobiling. Da keiseren passerte i en åpen hestevogn, avfyrte sosialisten skudd fra et vindu i en bygning som lå i gaten «Unter den Linden». Keiser Wilhelm blei skadet og ble i all hast bragt til palasset. Nobling skøt seg selv i et feigt forsøk på å ta sitt eget liv. Sosialisten døde av skadene fra skuddet, tre måneder senere. Keiser Wilhelm overlevde angrepet.
 |
| Lov mot de almenfarlige bestrebelsene til sosialdemokratiet (Sosialistloven) (tysk: Gesetz gegen die gemeingefährlichen Bestrebungen der Sozialdemokratie) |
Etter dette gjennomførte Otto von Bismarck "sosialistloven", som gjorde Det Sosialdemokratiske Partiet illegalt. Sosialistloven var en «Lov mot de almenfarlige bestrebelsene til sosialdemokratiet» (tysk: Gesetz gegen die gemeingefährlichen Bestrebungen der Sozialdemokratie), En 30 paragrafers lov som ble vedtatt i Riksdagen den 19. oktober 1878. Loven fikk flertall med stemmer fra de konservative og flertallet av de liberale folkevalgte. Loven trådte i kraft den 22. oktober 1878 etter å ha blitt underskrevet av Vilhelm I av Tyskland. Dessverre greide ikke Bismarck å få flertall for å gjøre Sosialistloven permanent, så loven var bare i kraft frem til 30.september 1890. Hadde Bismarck fått gjennomslag for sitt lovforslag hadde Hitler aldri kommet til makten.
 |
Ikke kall fakta for hat. Det bare viser totalt mangel på kunnskap.
|
Bilder og material som er brukt som dokumentasjon er videreformidlet iht åndsverksloven
§ 23 Creative Commons-lisens for bruk i undervisning, opplæring og kommentering.
Use of copy protected material, is protected by the Fair Use Clause by the U.S. Copyright Act of 1976, which allows me to use copyrighted materials for the purpose of commentary, criticism and/or for educational use.
 |
| Alt for Norge - Leve kongen og fedrelandet. |
 | |
|
