Telefonsamtaler med etater og departement om urettferdigheten i Arbeiderpartiets Uførereform som rammer oss uføre nå på 4. året.

Urettferdigheten i 

Arbeiderpartiets Uførereform

som rammer oss uføre på 4. året.
av Jim T. Slaaen

Medmenneskelighet

Translation:

For foreign readers is possible to translate all of my articles into another language than Norwegian if you use the translation-option in the upper right corner. It will translate most of the content of this and any other of my articles into the language of your choice. I might translate this and other articles into English later on if there is enough interest in it. If you want that, please let me know 😊

The translation-option in the upper right corner on all of my articles.

Som kanskje fler har sett, har jeg i lengre tid forsøkt å bringe frem i lyset den urettferdighet i Arbeiderpartiets Uførereform som rammet og rammer oss uføre nå på 4. året. I et fånyttes forsøk på å få kontakt med noen som kanskje kunne være villig til å føre vår sak, kanskje gjøre en liten innsats for oss uføre etter at Arbeiderpartiets Uførereform ble tiltrådd den 1. januar 2015 med å rette opp urettferidighetene, har jeg de siste dagene prøvd å ringe ulike etater og deparement i håp om å møte litt forståelse, velvilje og ikke minst en vilje til å hjelpe oss uføre som har tapt store summer i nettoinntekt på grunn av uførereformen til Arbeiderpartiet som ble vedtatt 12. desember 2011 og som tiltrådde den 1. januar 2015.

For eventuellt nye lesere, vil jeg anbefale å sjekke ut disse tre linkene først:

• Uførereformen - En reform Arbeiderpartiet står bak
• Uførereformen - et ran av oss uføre.
• Pensjonsreformen og forliket på Stortinget.

Endringer som mange, særlig sosialister, prøver å fraskrive seg ansvar for hva deres politikk faktisk har medført i praksis for oss uføre og trygdede. Stadig vekk støter en på personer som mer enn gjerne legger skylden på dagens regjering for at en ganske betydelig andel av oss som var uføre før uførereformen tiltrådte, har tapt store summer i netto-inntekt, tiltross for at lovnaden var at ingen skulle tape på reformen.

Lovnaden til Arbeiderpartiet og Stortinget at ingen skulle tape i netto-utelse på Uførereformen

Arbeiderpartiets lovnad i prop 130L ((2010-2011) om at ingen skulle tape netto på uførereformen, ble en ren løgn

I denne omgang har jeg kun konsentrert meg om trygdeavgiftsøkningen fra 5,1% til 8,2% som for meg personlig har medført et netto inntektstap på 10.000 kr i året. Jeg har ikke tatt opp at særfradraget til de uføre ble fjernet. At jeg kun får 55,78% av inntektsgrunnlaget mitt i uføretrygd fordi Arbeiderpartiet så til at de som var uførpensjonister ikke skulle ha de samme rettighetene som de som ble eller blir uføretrygdede etter 1. januar 2015. Det tiltross for at trygdeloven sier at 100% uføretrygd skal tilsvare 66% av intektsgrunnlaget, har jeg heller ikke tatt med denne gang, selv om det alene i bare 2015 utgjorde et innektstap før skatt på hele 47.000 kr. Jeg har heller ikke tatt med sosialist-skatten på kjærlighet på 0,2 ganger grunnbeløpet fordi jeg er gift. En skatt som utgjør 18.014 kr i 2015. Jeg nevner det, men tar det ikke opp som sak annet enn at det bl. a, bryter Straffelovens §186c om "Diskriminering".
https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28/§186Det snakke så fint om at vi skal hjelpe andre. Andre som har det mye verre enn oss. Visste du at du ikke behøver å se utenfor den norske landegrensen for å finne eksempel på det? Når en regjering, et politisk parti, enkelt-politikere, og en ideologi - angriper inntekten til mennesker som ikke lenger er istand til å "ta ethvert arbeide" slik majoriteten av nordmenn er. Når sparekniven nærmest slakter folk. Legg så til mobbingen vi uføre har måtte utstå, med f.eks at "det skal lønne seg å arbeide". Og det fra poltikkere som i en annen setting, viser en formanende pekefinger om mobbing?

Medmenneskelighet har blitt et offer for sosialistenes innsparinger
som rammer de eldre, syke, svake og uføre i Norge

 Hvordan uførepensjonen har blitt erstattet med uføretrygd.
En liten lovoversikt her:

https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2014-06-20-24

Noe som Arbeiderpartiet og sosialister med god hjelp av media har drevet med i alle år

Det er mange som ikke akkurat lever opp til Erik Byes beskrivelse av en god politiker, som også like gjerne kunne innebære alle ansatte i departement og statlige etater. Det har ihvertfall jeg virkelig fått erfare de siste dagene.   

 

Trygderetten:

I et fånyttes forsøk på å få kontakt med noen som kanskje kunne gjøre en innsats for oss uføre mot urettferdigheten som vi uføre opplever, prøvde jeg å ringe Tryderetten torsdag 23. august 2018 kl. 08:33:54 for å høre hva de hadde å si om saken. Til liten nytte.

Arbeids- og sosialdepartementet:

Jeg tok og kontakt ned Arbeids- og sosialdepartementet torsdag 23.august 2018. Dagen etter, ringer seniorrådgiver hos Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), Velferdspolitisk avdeling (VPA), Seksjon for sosial trygghet og internasjonale saker (SSI), Ida Karine Kjelsberg meg kl. 09:16:28. Og la meg si det slik at hun ikke var særlig interessert i å hjelpe oss uføre på noen som helst måte - mildt sagt...

Likestillings- og  Diskrimineringsombudet:

En litt mer hyggelig telefonsamtale med Shorish Azari fra Likestillings- og  Diskrimineringsombudet. Men han kunne ikke hjelpe oss uføre, tiltross for at de hadde fått flere henvendelser om saken.

Trenger jeg si at uførereformen til Arbeiderpartiet er et Grunnlovsbrudd? 
Sjekk Grunnlovens § 98. "Alle er like for loven.
Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling".

https://lovdata.no/NL/lov/1814-05-17/§98

NAV:

Telefonsamtale med Anne Brekke Kvalvaag fra NAV. Hun var 5. kandidat til Arbeiderpartiets valgliste i Gjemnes kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal til valget i 2007. At hun var sosialist, var ikke vanskelig å skjønne utfra samtalen. Ikke

den skarpeste kniven i skuffen i NAVs stab, kan en trygt si. Har møtt mange mennesker i mitt liv, men få har greid å så tvil om min oppfatning av menneskehetens opprinnelse. Men denne telefonsamtalen med en NAV-ansatt og Arbeiderpartipolitiker fikk meg faktisk til å tvile på mitt syn på at Darwin var ganske langt på jorde når han mente at menneskene stammet fra apene. At vedkommende AP darwinistisk sett har stagner eller retardert til AP-nivå, var det ihvertfall ingen tvil om...

Nå var saken grei da hun selv bekreftet konklusjonen som lå helt fremme i dagen:

I samtalen med NAV,var det ihvertfall ingen tvil... 

Bare for å ha brakt det på det rene, om noen skulle komme på noen ville ideer:

Det er fullt lov å ta opp samtaler og møter som en selv deltar i. Du trenger heller ikke opplyse andre om at du tar opp samtalen. Du trenger heller ikke deres aksept for at det gjøres.

Hemmelig lydopptak av samtaler og møter en deltar i, er fullt lovlig.

Er det lov å ta hemmelig lydopptak av telefonsamtaler og møter?

av Advokat Eivind Arntsen.

Kan man gjøre skjult lydopptak av møter og samtaler man har med for eksempel en arbeidsgiver, kontraktsmotpart eller en eks-kjæreste? Hva sier loven og domstolene om slike hemmelige lydopptak?

Økende bruk av hemmelige lydopptak fra møter og telefonsamtaler

Som privatpraktiserende advokat har jeg opplevd at antall spørsmål om de juridiske sidene ved bruk av hemmelig lydopptak av samtaler har økt kraftig de siste årene. Med stadig mer avanserte telefoner med stor lagringskapasitet er det i dag lett å foreta et skjult opptak av et møte eller en samtale man deltar i. Med enkelte programmer kan man også legge inn automatisk opptak av alle telefonsamtaler man har. Det er da nærliggende å vurdere å dokumentere viktige prosesser man er inne i, med tanke på å ha bevis «i bakhånd» senere.

Ikke sjelden vil man nemlig oppleve at når det oppstår en tvist, vil det i ettertid kan være høyst ulike oppfatninger om hva som egentlig ble sagt i et viktig møte eller en telefonsamtale. Motparten kan regelrett lyve – eller partene husker rett og slett forskjellig. Forskning på vitnepsykologi viser at det kan være stor mangler ved den menneskelige hukommelse. Det kan også være finere nyanser som kan tolkes den ene eller andre retningen, og der man må ha et helt presist bilde av hva som ble sagt for å kunne tolke partenes utsagn riktig.

Det oppstår da naturlig nok en «ord mot ord» situasjon, der hver part fastholder hver sin høyst ulike versjon av hva som er sagt. Noen ganger vil en part nekte at en samtale i det hele tatt har funnet stede. Et lydopptak vil da åpenbart kunne bidra til å gi klarhet i hva som egentlig har skjedd og hva som ble kommunisert.

Men hva sier jussen om dette? Mange tror det at det er forbudt og straffbart med hemmelige lydopptak. Som vi skal se er ikke det helt riktig.

Er det straffbart å foreta et hemmelig lydopptak?

Norsk strafferett bygger på prinsippet om at man kun kan straffes for handlinger som er direkte regulert i en straffebestemmelse. (Legalitetsprinsippet, blant annet fremgår av Grunnlovens § 96 om at «Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom».)

Straffeloven har en egen bestemmelse om hemmelige lydopptak. Den lyder som følger:

§ 145 a.Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som

1.ved hjelp av hemmelig lytteapparat avlytter telefonsamtale eller annen samtale mellom andre, eller forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller

2.ved hjelp av lydbånd eller annen teknisk innretning hemmelig gjør opptak av samtale som foran nevnt eller av forhandlinger i lukket møte som han enten ikke selv deltar i, eller som han har skaffet seg adgang til ved falske foregivender eller ved å snike seg inn, eller

3.anbringer lytteapparat, lydbånd eller annen teknisk innretning i øyemed som foran nevnt.

Medvirkning straffes på samme måte.

—
Som vi ser av bestemmelsen har straffeloven kun forbud mot hemmelig opptak av samtale eller«forhandlinger i lukket møte» som han ikke selv deltar i.

Ut fra en antitetisk tolkning av straffeloven er det altså ikke forbudt å gjøre opptak av en telefonsamtale eller fra et møte som man selv deltar i.

Kan et hemmelig opptak brukes som bevis i retten?

Selv om det ikke er straffbart å foreta opptaket, er dette lydbeviset av liten verdi hvis det ikke kan føres for domstolene ved en eventuell rettssak. Det neste spørsmålet vi må se på er da om det er lov å bruke et hemmelig lydopptak i retten.

Norsk sivilprosess (reglene om sivile rettsaker) bygger på prinsippet om fri bevisførsel. Regelen om hvordan en sivil rettssak gjennomføres finnes i Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). I tvisteloven 21-3 heter det at hovedregelen er at «Partene har rett til å føre de bevis de ønsker.»

Samtidig er det unntak fra hovedregelen. I tvisteloven § 22-7 finner vi denne unntaksregelen:

§ 22-7. Forbud mot bevis framskaffet på utilbørlig måte
Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte.

Som vi ser av bestemmelsen i tvisteloven § 22-7, kan retten i særlige tilfeller avskjære, det vil si nekte ført, såkalte «utilbørlig fremskaffede bevis».

Spørsmålet er da om et slikt hemmelig lydopptak kan anses som et bevis som er skaffet på «utilbørlig måte».

Spørsmålet om bevisavskjæring etter tvisteloven § 22-7 forutsetter en vurdering i to trinn.

1. Først må retten ta stilling til om beviset er skaffet til veie på ulovlig eller utilbørlig måte.
2. Hvis retten finner at det er tilfelle, må den videre foreta en bred avveining av hensyn som taler for og mot avskjæring ta stilling til om beviset skal tillates ført eller ikke i den konkrete saken.

Grunnvilkåret i bestemmelsen er altså om beviset ble fremskaffet på utilbørlig måte.

Er beviset ervervet på ulovlig vis, betyr ikke det nødvendigvis at det var skaffet til veie på utilbørlig måte, og omvendt – at det fremstår som utilbørlig fremskaffet, betyr ikke nødvendigvis at en bestemmelse i lov ble krenket.

«Utilbørlighetskriteriet» er ifølge lovforarbeidene benyttet for å markere at bevisregelen ikke er begrenset til lovstridig ervervede bevis, og karakteren og graden av lovbruddet vil bli vektlagt under vurderingen i trinn to.

I praksis ser vi at det skal mye til for å få et bevis avskåret som utilbørlig. I et eksempel fra Høyesterett (HR-2011-01019-U) – som ikke galdt lydopptak, men GPS log over hvor en sjåfør hadde befunnet seg, kunne fremlegges som bevis. (Høyesterett tok stilling til en enstemmig kjennelse fra lagmannsretten som tillot beviset. HR mente at anken fra arbeidstakerene som ville ha GPS-loggen avskåret som bevis «klart» ikke kunne føre fram.

Konklusjon

Vi kan etter dette trekke to hovedkonklusjoner vedrørende rettstilstanden for bruk av hemmelig lydopptak:

1. Det er ikke straffbart å foreta hemmelige opptak av samtaler, så lenge man selv deltar i samtalen.
2. Som hovedregel kan slike opptak benyttes om bevis i domstolene.

Originalen, følg linken under:
Er det lov å ta hemmelig lydopptak av telefonsamtaler og møter? av Advokat Eivind Arntsen

Eksempel:

OSLO TINGRETT: Politiet mener et lydopptak gjort i skjul beviser at spillere var kjøpt for å tape kamper i norsk 2. divisjon sommeren 2012.: 
Lydopptak spilt av i retten: – Det er viktig at du holder kjeft

HEMMELIG LYDOPPTAK: Aktor Asbjørg Lykkjen (i midten) gjør klar avspillingen av et opptak gjort på mobiltelefon 9. juli 2012. Opptaket står sentralt i saken. Rundt henne står medaktor Christian Stenberg (bak) og Kristoffer Staver. Til venstre står rettsbetjenten.

Ikke kall fakta for hat. Det bare viser totalt mangel på kunnskap.

Bilder og material som er brukt som dokumentasjon er videreformidlet iht åndsverksloven § 23, Creative Commons-lisens for bruk i undervisning, opplæring og kommentering.

  

Use of copy protected material, is protected by the Fair Use Clause by the U.S. Copyright Act of 1976, which allows me to use copyrighted materials for the purpose of commentary, criticism and/or for educational use.

https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

Alt for Norge - Leve kongen og fedrelandet.

Norge - et kristent, fritt, uavhengig og udelelig kongerike