Kongerike Norges "nye grunnlov" - En nullitet.
La oss, det norske folk, stå sammen og kjempe for at Storting og regjering forholder seg til, respekterer og følger kongerike Norges grunnlov.
Av Jim T. Slaaen
Jeg vet ikke hva det var som gjorde at det ikke er noen som reagerte på politikerne som stemte for en Grunnlovsendring som brøt med grunnlovens § 112. Det 156. Storting viste
Arbeiderpartiets forhold til Grunnloven i alle år
|
Kongerike Norges Grunnlov - Vår konstitusjon. |
Olav II (Haraldsson) den hellige, også kjent som Olav Digre og Sankt Olav (gammelnorsk Óláfr Haraldsson og Óláfr hinn helgi) |
Martin Luther (1483-1546) |
Hans Nielsen Hauge (1771–1824) |
Kongebesøk på Moster på Bømlo i Hordaland i 1979. Tidlig om morgenen den 26. august 1979 steg HM kong Ola V. i land på øya Moster der han deltok på friluftsgudstjenesten og avdukingen av minnestøtter over kong Olav Tryggvason som holdt messe på Moster i år 995, kong Olav Haraldsson og bisp Grimkjell. De to sistnevnte innførte Kristenretten på Mostratinget ratifisert i Mosterloven. En lovsamling som begynte med: "Det er det første i vår lov at vi skal bøye oss mot øst og be til Kvite Krist." i år 1024. Sognepresten i Finnås, Harald Hope, var den som tok initiativet til å få minnestøttene reist. Han deltok selv i friluftsgudstjenesten og avdukingen. Minnestøttene, kristenretten og Mosterloven - spyttet Jens Stoltenbergs 3. regjering og det 156. Storting på. De gjorde det samme med Kongerike Norges Grunnlov. |
Inskripsjon under de tre minnestøttene:
"Guds ord det er vår fedrearv. Til borni skal det ganga" |
Edvard Bull d.e fra Arbeiderpartiet |
Til å svare på det spørsmålet kan en hente et tydelig eksempel fra å se på hva historiker og professor Edvard Bull d.e. (født 4. desember 1881 i Kristiania, død 26. august 1932) skrev i sin bok "Kommunisme og religion" i 1923. Bull var Arbeiderpartiets nestleder og utenriksminister i Christopher Hornsruds regjering i 1928. Hans ord virker i høyeste grad som det igjen sto på dagsorden, og som nådde sitt klimaks den 21. mai 2012. Les selv hva han skrev og sammenlign det med "Kirkeforliket" i linken under:
Avtalen den 10. april 2008:
https://www.regjeringen.no/no/tema/tro-og-livssyn/den-norske-kirke/innsiktsartikler/fra-statskirke-til-stat-og-kirke/kirkeforliket-2008/id446943/Endring av Kirkeloven i Proposjon 71L den 16. mars 2012:
Hva sier gjeldende grunnlov om en slik endring:
De viktigste prinsippene i Grunnloven fra 1814 var:
- Kongerike Norge er et kristent land.
- Folkesuverenitet (folkets rett til å styre gjennom folkevalgte representanter)
- Maktfordeling (maktbalanse mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt)
- Menneskerettigheter (rettssikkerhet, tale- og ytringsfrihet)
§ 112: ”Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring.En saaledes vedtagen Grundlovsbestemmelse underskrives af Storthingets Præsident og Sekretær og sendes Kongen til Kundgjørelse ved Trykken som gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges Grundlov”.
Det er Grunnloven av 1814 som har opprettet Stortinget og ikke motsatt. Med den foreslåtte grunnlovsendringen, er det særlig §§ 2 og 112 som er under angrep. Dette til tross for det faktum at § 112 sikrer § 2 gjennom at Grunnlovens prinsipper og konstitusjonens ånd bygges på den evangelisk-lutherske lære. Å forsøke å endre dette, er et soleklart brudd på Grunnloven.
§ 2. "Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion".
Jens Stoltenberg og Grunnloven |
FOLKESUVERENITETEN:
Når et forslag om grunnlovsendring er godkjent, SKAL det sendes i trykken. Altså at velgerne skal informeres grundig om alle sider ved endringsforslaget i løpet av en valgkamp, slik at det reelt og demokratisk blir velgerne som avgjør hva det neste Stortinget skal bestemme om grunnlovsendringen. Det vil si at valget skal være demokratisk, hvor folket har mulighet til å si sin mening, enten for eller mot lovendringen.
Men hva gjelder i den forestående grunnlovsendringen, har Stortinget inngått et felles politisk forlik. Folket, som i følge grunnloven skal få si sin mening i form av valg, der grunnlovsendringene SKULLE vært en kampsak, har derfor ikke noen mulighet til demokratisk å komme med sin mening om dette. Derfor bør hele grunnlovsendringen forelegges folket til å avgjøres ved et valg som det faktisk står i § 112, eller avholdes en egen særskilt folkeavstemning om endringene.
MAKTFORDELING:
Maktfordeling var helt sentralt da Grunnloven ble skrevet i 1814, for å oppnå politisk frihet. Dersom den lovgivende og utøvende makten lå hos en og samme person eller organ, ville den kunne heve seg over lovene og vi hadde hatt et tyranni-styre. Derfor ble Grunnloven fattet slik at Stortinget fikk den lovgivende makt, kongen fikk den utøvende makt og domstolen den dømmende makt i den endelige grunnloven.
Om den utøvende Makt, Kongen og den kongelige Familie:
MAKTFORDELING:
Maktfordeling var helt sentralt da Grunnloven ble skrevet i 1814, for å oppnå politisk frihet. Dersom den lovgivende og utøvende makten lå hos en og samme person eller organ, ville den kunne heve seg over lovene og vi hadde hatt et tyranni-styre. Derfor ble Grunnloven fattet slik at Stortinget fikk den lovgivende makt, kongen fikk den utøvende makt og domstolen den dømmende makt i den endelige grunnloven.Om den utøvende Makt, Kongen og den kongelige Familie:
§ 4. ”Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne”.
Kongen er i flg § 4 forpliktet til å beskytte den evangelisk-lutherske religion sin plass i grunnloven. For at stortinget skal kunne vedta grunnlovsendringene på å skrive statskirken ut av 7 paragrafer og erstattes med en bisetning i en, må kongen avstå fra å gjøre sin grunnlovs gitte plikt. Noe som igjen vil føre til nok en svekkelse av monarkiet i Norge på premisser gitt av regjering og storting. Ikke av folket. Dersom kongen ikke står opp og forsvarer den evangelisk-lutherske religionen, ligger ansvaret hos hans råd siden kongen er hellig. I dette tilfelle, hele den "Rød-Grønne" regjeringen.
Alle i kongens råd, altså alle regjeringsmedlemmer, er pliktig til å avlegge ed til Konstitusjonen (altså Grunnloven) og til kongen.
Denne eden gjelder på livstid. En kan gjerne sammenligne tidsrammen for edens gyldighet med et taushetserklæring/løfte som heller ikke har noen "holdbarhetsdato".
Er det slik i dag slik gjeldende grunnlov sier det skal?
§ 5: "Kongens Person er hellig: han kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad"
Denne eden gjelder på livstid. En kan gjerne sammenligne tidsrammen for edens gyldighet med et taushetserklæring/løfte som heller ikke har noen "holdbarhetsdato".
Her er statsminister Jens Stoltenberg (AP) sin avlagte ed til konstitusjonen (Grunnloven) og kongen |
Her er Miljøvernminister - og samtidig statsministerens stedfortreder - Bård Vegar Solhjell (SV) sin avlagte ed til konstitusjonen (Grunnloven) og kongen |
Her er kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (SP) sin avlagte ed til konstitusjonen (Grunnloven) og kongen |
Her er Utenriksminister Espen Barth Eide (AP) sin avlagte ed til konstitusjonen (Grunnloven) og kongen |
Her er Justis- og beredskapsminister Grete Faremo (AP) sin avlagte ed til konstitusjonen (Grunnloven) og kongen |
§ 12, 2. ledd: ”Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion”.
Er det slik i dag slik gjeldende grunnlov sier det skal?
§ 16. ”Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer”.
Kan Stortinget ifølge Grunnlovens §16 avholde en avstemming om religions-saker uten at kongen har anordnet en slik avstemming? Vil ikke det legge et utilbørlig press på kongen til å bryte § 4 om å beskytte den evangelisk- lutherske religion sin plass i grunnloven? Med tanke på at Kong Harald sa nei til å fjerne kristenparagrafene i Grunnloven. Det forklares i boka til Finn Jor, tidligere kulturredaktør i Aftenposten. Boka heter: "Kong Haralds nei". Kongen forstod hva som skjedde. Han kalte til seg statsråd Trond Giske og sa NEI til grunnlovsendringene. Han gjorde det Grunnloven pålegger ham som kristendommens vokter.
Johan Sverdrup på Stortinget den 8. mars 1872:
Vi har alle hørt at Jens Stoltenberg ikke er medlem av statskirken. At han er ateist. Etter § 27 kan derfor heller ikke Jens eller andre i regjeringen som ikke tilhører statskirken delta i behandlingen av saker som angår statskirken. Har dette blitt overholdt?
§ 27. ”Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, som angaa Statskirken”.
Johan Sverdrup på Stortinget den 8. mars 1872:
”... i det Øieblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet”.Den tid er nå inne for å vekke folket. At folket ser konsekvensene av disse lovendringene.
MENNESKERETTIGHETER:
En ser eller opplever daglig forsøk på å begrense ytringsfriheten til nordmenn som ikke er enig med sosialister, Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg eller Arbeiderpartiet. Enten det er sensur, eller som vi hørte om i Moss arbeiderparti som vil ekskludere et medlem fordi han har kommet med uttalelser av negativ art mot Jens. Videre ser vi AP-sympatisører som bruker alle midler for å stoppe en særiøs debatt med smålige personangrep og aktiv bruk av de 5 mest kjente herskerteknikkene: Usynliggjøring, latterliggjøring, fordømmelse, tilbakeholdelse av informasjon, påføring av skyld og skam (skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.
Vi ser at arbeiderpartiet i særdeleshet prøver å samle ”all makt til denne sal”. Noe som klart bryter med maktfordelingsprinsippet i Norge, og et brudd på grunnloven. Det virker som arbeiderpartiet prøver å forandre vår nasjon fra å være et semi-demokrati til "partikrati". En form for autokrati der et parti skal sitte med all makt. Var det det Jens Stoltenberg mente med sine ord den 24. juli 2011:
”vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet”.
Ytringsansvar? Grunnlovens §100 og menneskerettighetenes art. 19 om ytringsfrihet blir angrepet med forsøk på å stoppe enhver kritikk av sosialister med en eller annen form for herskerteknikk. |
Vil minne om at verken regjering eller stortingsrepresentanter står over loven og kan gjøre som de vil.
Kapitel 2 i ansvarlighetsloven. Om særlige bestemmelser om straffansvar for medlemmer av Statsrådet og Stortinget § 11.
I ytterste konsekvens åpner denne grunnlovsendringen også for at regjering og storting kan fjerne søndagen som "helligdag". Etter de foreslåtte endringene skal alle religioner likestilles. Derfor kan heller ingen kristne "helligdager" ha noen fortrinn foran andre trosamfunns helligdager. En ting som vi kan regne som helt sikkert, er at regjering og storting ikke kommer til å innføre fler helligdager (røddager). Det har i lengre tid vært debatt rundt å fjerne fler røddager, og ved denne endringen åpnes muligheten for det, uten at det kommer i konflikt med grunnloven. Så høytider som jul, påske, pinse og Kristi himmelfartsdag står også i fare for å miste sin status som offisielle helligdager med tilhørende fri.
Ikke tro blindt på at stortinget og regjering følger loven. Se selv med egne øyne, og ta stilling til din mening i saken. Grunnloven ER soleklar. Stortingets handling er ikke i tråd med denne, og et vedtak i denne saken vil med det være et de facto uten lovhjemmel, altså en "nullitet" om den gjennomføres den 21. mai. Bryter regjeringen og stortinget grunnloven og folkesuverenitetsprinsippet i §112, er de ikke lenger en lovlig regjering eller et lovlig storting.
Fra historien vet vi at Grunnlovbrudd har hendt fler ganger før. Bare at regjeringer og Storting har sluppet unna med det hver gang frem til nå. Kanskje den mest kontroversielle, var den som skjedde den 11. januar 1940? Arbeiderpartiregjering Nygaardsvold og det 89. Storting slapp unna sine Grunnlovbrudd pga utbruddet av 2. verdenskrig. Noe som var med på og "redde" dem fra konsekvensene. Etter krigen stoppet Einar Gerhardsen riksrettsaken, selv om undersøkelseskommisjonen fant grunnlag for riksrett og bl.a. Nygaardsvold selv ønsket en slik velkommen.
Hva det 156. Storting og Stoltenberg-regjeringen i dag ser for seg skal redde dem, blir bare spekulasjoner. Jeg vet ikke om en kan si at Grunnlovbruddene er av en mer alvorlig art i dag, enn den gangen i 1940. Vi snakker om et totalt brudd på grunnlovens prinsipper og konstitusjonens ånd. I tillegg en fullstendig tilsidesetting av eksisterende og gjeldende Grunnlov for at en ny Grunnlov skal kunne bli vedtatt. Kanskje de mest alvorlige, er bruddene på § 112. Det 156. storting går inn for å endre Grunnloven på en sånn måte som ikke følger den lovpålagte konstitusjonelle prosedyren. Den prosedyren som er gitt gjennom Grunnlovens § 112, og er den eneste legitime måte å forandre Grunnloven på. Videre setter det 156. Storting til side folkesuverenitetsprinsippet ved ikke å ha fulgt prosedyren med ”kunngjørelse ved trykken”. Altså at velgerne skal informeres grundig om alle sider ved endringsforslaget i løpet av en valgkamp, slik at det reelt og demokratisk blir velgerne som avgjør hvordan det neste Stortinget skal forholde seg til om grunnlovsendringen. Valget skal være demokratisk, hvor folket får si sin mening om enten for eller mot lovendringen, og stortinget må følge hva folkeflertallet har bestemt. Dette er på ingen måte fulgt. Folket har ikke på langt nær blitt informert på en tilfredsstillende måte om alle sider ved Grunnlovsendringene. Videre er ikke Grunnlovsendring vært en valgkampsak der folket har kunnet avgi sin stemt enten for eller imot en slik endring slik betydning av ”trykken” tilsier. Alle partiene på Stortinget var med på "kirkeforliket", så folket hadde ingen reell måte å svare annet enn ja. Hva slags demokrati er det?
NEI til endring av Grunnloven den 21. mai!:
http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3920
Be Kongen om å verne om grunnloven:
http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=3936
Det blir arrangert demonstrasjon mot denne grunnlovsendringen den 21. mai.
https://www.facebook.com/17.MaiAksjonNEITilGrunnlovsendring
Still opp! Du og din medvirkning, er med på å sette fokus på at Grunnloven er og må forbli Lex Superior, og står av rang langt over et storting som ikke forholder seg til Grunnlovens bestemmelser. Om du ikke er enig i at vi skal bevare den kristenretten som nesten har en 1.000 årig tradisjon i Norge, så håper og tror jeg det likevel er mange av dere som mener at både regjering og storting må følge gjeldende lover som alle andre...
Bilder og material som er brukt som dokumentasjon er videreformidlet iht åndsverksloven § 23, Creative Commons-lisens for bruk i undervisning, opplæring og kommentering.
"Den der som medlem av Statsrådet på annen måte enn nevnt i denne lovs øvrige bestemmelser ved handling eller undlatelse bevirker eller medvirker til noget som er stridende mot Grunnloven eller rikets lover, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år".Lov om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett [ansvarlighetsloven]:
I ytterste konsekvens åpner denne grunnlovsendringen også for at regjering og storting kan fjerne søndagen som "helligdag". Etter de foreslåtte endringene skal alle religioner likestilles. Derfor kan heller ingen kristne "helligdager" ha noen fortrinn foran andre trosamfunns helligdager. En ting som vi kan regne som helt sikkert, er at regjering og storting ikke kommer til å innføre fler helligdager (røddager). Det har i lengre tid vært debatt rundt å fjerne fler røddager, og ved denne endringen åpnes muligheten for det, uten at det kommer i konflikt med grunnloven. Så høytider som jul, påske, pinse og Kristi himmelfartsdag står også i fare for å miste sin status som offisielle helligdager med tilhørende fri.
På tide at våre rikspolitikere holder Grunnloven |
Fra historien vet vi at Grunnlovbrudd har hendt fler ganger før. Bare at regjeringer og Storting har sluppet unna med det hver gang frem til nå. Kanskje den mest kontroversielle, var den som skjedde den 11. januar 1940? Arbeiderpartiregjering Nygaardsvold og det 89. Storting slapp unna sine Grunnlovbrudd pga utbruddet av 2. verdenskrig. Noe som var med på og "redde" dem fra konsekvensene. Etter krigen stoppet Einar Gerhardsen riksrettsaken, selv om undersøkelseskommisjonen fant grunnlag for riksrett og bl.a. Nygaardsvold selv ønsket en slik velkommen.
Hva det 156. Storting og Stoltenberg-regjeringen i dag ser for seg skal redde dem, blir bare spekulasjoner. Jeg vet ikke om en kan si at Grunnlovbruddene er av en mer alvorlig art i dag, enn den gangen i 1940. Vi snakker om et totalt brudd på grunnlovens prinsipper og konstitusjonens ånd. I tillegg en fullstendig tilsidesetting av eksisterende og gjeldende Grunnlov for at en ny Grunnlov skal kunne bli vedtatt. Kanskje de mest alvorlige, er bruddene på § 112. Det 156. storting går inn for å endre Grunnloven på en sånn måte som ikke følger den lovpålagte konstitusjonelle prosedyren. Den prosedyren som er gitt gjennom Grunnlovens § 112, og er den eneste legitime måte å forandre Grunnloven på. Videre setter det 156. Storting til side folkesuverenitetsprinsippet ved ikke å ha fulgt prosedyren med ”kunngjørelse ved trykken”. Altså at velgerne skal informeres grundig om alle sider ved endringsforslaget i løpet av en valgkamp, slik at det reelt og demokratisk blir velgerne som avgjør hvordan det neste Stortinget skal forholde seg til om grunnlovsendringen. Valget skal være demokratisk, hvor folket får si sin mening om enten for eller mot lovendringen, og stortinget må følge hva folkeflertallet har bestemt. Dette er på ingen måte fulgt. Folket har ikke på langt nær blitt informert på en tilfredsstillende måte om alle sider ved Grunnlovsendringene. Videre er ikke Grunnlovsendring vært en valgkampsak der folket har kunnet avgi sin stemt enten for eller imot en slik endring slik betydning av ”trykken” tilsier. Alle partiene på Stortinget var med på "kirkeforliket", så folket hadde ingen reell måte å svare annet enn ja. Hva slags demokrati er det?
Underskriv gjerne disse kampanjene:
NEI til endring av Grunnloven den 21. mai!:
http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3920
Be Kongen om å verne om grunnloven:
http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=3936
Det blir arrangert demonstrasjon mot denne grunnlovsendringen den 21. mai.
https://www.facebook.com/17.MaiAksjonNEITilGrunnlovsendring
Still opp! Du og din medvirkning, er med på å sette fokus på at Grunnloven er og må forbli Lex Superior, og står av rang langt over et storting som ikke forholder seg til Grunnlovens bestemmelser. Om du ikke er enig i at vi skal bevare den kristenretten som nesten har en 1.000 årig tradisjon i Norge, så håper og tror jeg det likevel er mange av dere som mener at både regjering og storting må følge gjeldende lover som alle andre...
Ikke kall fakta for hat. Det bare viser totalt mangel på kunnskap.
|
Bilder og material som er brukt som dokumentasjon er videreformidlet iht åndsverksloven § 23, Creative Commons-lisens for bruk i undervisning, opplæring og kommentering.
Use of copy protected material, is protected by the Fair Use Clause by the U.S. Copyright Act of 1976, which allows me to use copyrighted materials for the purpose of commentary, criticism and/or for educational use.
| ||
Norge - et kristent, fritt, uavhengig og udelelig kongerike |