Grovt landssvik og høyforræderi ved grunnlovendring for å legalisere å gi Norge til en fremmed makt

 Når Stortinget endrer Grunnloven for å legalisere grunnlovsbrudd:
av Jim T. Slaaen

Vil anbefale alle nordmenn å virkelig sette seg inn i det som kommer frem om en leser gjennom de relaterte dokumentene til endringen av Grunnloven i 1962 vedrørende § 93 som tilsvarer § 115 i dagens Grunnlov. Først litt info vedrørende de ulike variantene av den paragrafen

7. juni-vedtaket

For snart 121 år siden, nærmere bestemt den 7. juni 1905 vedtok Stortinget enstemmig at unionen var oppløst, og Norge erklærte seg selvstendig. Det er Quislinger, Internazister og Globalister som ønsker å endre på det i dag og at Norge igjen ska bli underlagt en fremmed makt.

Fra Stortingets møte 7. juni 1905. Statsminister Michelsen leser opp regjeringens erklæring.
Fargelagt fotografi. Foto: Frederik Hilfling-Rasmussen

Ulike historiske utgaver av Grunnlovens §93:

Grunnlovens §93 fra 17. mai 1814 (embetsmannsparagrafen)

til Grunnlovsrevisjonen den 4. november 1814:

§93

"Til Embeder i Staten maa allene udnævnts de norske Borgere, som bekjende sig til den evangelisk-lutterske Religion, have svoret Conuitutionen og Kongen Troskab, og tale Landets Sprog, samt

a. enten ere fødte i Riket af Forældre, der da vare Statens UndUndersaatter;
b. ere fødte i fremmede Lande av norske Forældre, som paa den Tid ikke vare en anden Stats Undersaatter,

c. eller som nu have stadigt Ophold i Riget, og ikke haver vægret sig for at aflægge den Eed, at hævde Norges Selvstændighed,

d. eller som herefter opholder sig i Riget i 10 Aar;

e. eller som af Storthinget vorde naturaliserende.

Dog kunne Fremmede beskikkes til Lærere ved Univeristetet og de lærde Skoler, til Læger og til Consulenter paa fremmede Steder. Ingen maa beskikkes til Overøvrighedsperson, førend han er 30 Aar gammel, eller til Magistratperson, Underdommer og Foged, førend han er 25 Aar gammel"

Kilder:
https://eidsvoll1814.no/grunnloven-av-17mai-1814

https://www.stortinget.no/no/stortinget-og-demokratiet/grunnloven/grunnloven-av-4-november-1814/

Grunnlovens §93 fra 4. november 1814 til 7. juni 1905:

§93 fra 17. mai-Grunnloven har blitt flyttet til §92 og lyder:

§92

"Til Embeder i Staten maa alene udnævnes de norske Borgere, som tale Landets Sprog, samt
a. enten ere fødte i Riget af Forældre, der da vare Statens Undersaatter;

b. eller ere fødte i fremmede Lande af norske Forældre, som paa den Tid ikke vare en anden Stats Undersaatter;

c. eller som herefter opholde sig i Riget i ti Aar;

d. eller som af Storthinget vorde naturaliserede.


Dog kunne Andre beskikkes til Lærere ved Universitetet og de lærde Skoler, til Læger og til Konsuler paa fremmede Steder.

Ingen maa beskikkes til Overøvrigheds-Person, førend han er 30 Aar gammel, eller til Magistrats-Person, Underdommer og Foged, førend han er 25 Aar gammel.

Kun den, der bekjender sig til Statens offentlige Religion, kan være Medlem af Kongens Raad. Med Hensyn til Statens øvrige Embeder bestemmes det fornødne ved Lov.

I hvilken Udstrækning Kvinder, der opfylde​ de for Mænd ved Grundloven foreskrevne Betingelser, skulle​ ansættes i Embeder, bestemmes ved Lov."

§93

"Norge tilsvarer ingen anden, end til sin egen Nationalgjæld."

Kilde til både Grunnlovens §92 og §93:
https://lovdata.no/dokument/HIST/lov/1814-05-17-19030425

Grunnlovens §93 fra 7. juni 1905 til 1962 §93

"Opphevet" [ikke i bruk]

Grunnlovens § 93 - 1905 til 1962

Fra boken "Kongeriget Norges grundlov: given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17 mai 1814: saaledes som den er lydende ifølge senere foretagne ændringer (senest grlsbest. 23. november 1956)" av Rolf Nordmann Torgersen (1957). 

Link til boken på Nasjonalbiblioteket: https://cutt.ly/ltXXhUYG

I 1962 trengte Internazister[1] og Globalister[2] en paragraf for å gi Norge adgang til å:

• delta i en regional organisasjon som i virkeligheten var mer en forbundsstat enn hva en kal kalle en internasjonal organisasjon
• Grunnlovs- og Straffelovsbrytende overføring av myndighet til fremmed makt
• inngå Grunnlovs- og Straffelovsbrytende forpliktelser som påvirker suverenitet

Da valgte man å gjenbruke det ledige nummeret §93. Paragrafen som siden har blitt ofte referert til som "suverenitetsavståelsesparagrafen" eller "EF/EØS-paragrafen", som senere har blitt brukt som hjemmel for EØS- og EU-debatter.

Fotnote: 
[1]: Internazister = internasjonalister og internasjonalsosialister
[2]Globalister = politikere og/eller landssvikere og forrædere som løper One World Orders ærend fremfor nasjonale interesser, gjerne  på bekostning av nasjonale interesser.

Grunnlovens §93 slik den lød i 1992.

§93[1]

        "For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme

international Retsorden og Samarbeide kan Stortinget med tre

Fjerdedels Flertall samtykke i, at en international Sammenslutning

som Norge er sluttet eller slutter sig til, paa et sagligt bægrenset

Omraade, skal kunne udøve Beføielser efter denne Grundlov ellers

tilligge Statens Myndigheder,[2] dog ikke Beføielser til at forandre denne

Grundlov. Naar Stortinget skal give sit Samtykke, bør som ved

Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets

Medlemmer være tilstede.

        Bestemmelsene i denne Paragraph gjælder ikke ved Deltagelse i

en international Sammenslutning hvis Beslutninger har alene folkeretslig Virkning for Norge[3]

[1]: Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905, tilføyet ved grlbest. 8 mars 1962

[2]: Jfr. lov 7 juni 1968 nr. 4.

[3]: Jfr. §26"

Grunnlovens § 93 - 1962 til 2006

Til 200-årsjubileet for Kongerike Norges Grunnlov i 2014 ble Grunnloven markant endret, så drastisk at lovligheten faktisk i høyeste grad kan diskuteres.

Du kan lese mer om den saken her: "Kongerike Norges "nye grunnlov" - En nullitet."

Link: https://cutt.ly/fwcjs9VX

Realitet Grunnlov vs EØS- og EU-medlemskap:

Vil først minne om hva som faktisk ordrett står i Kongerike Norges Grunnlov §115:

Grunnlovens §93 fra 1962 blir §115 i 2014.

"For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede. 

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge"

Sjermbilde fra Lovdata: 

Tidligere Grunnlovens § 93, fra 2014 til dd. §115

Link til dagens Grunnlov §115:

https://cutt.ly/eeTdQ08O

Den for veldig mange ukjente historien
rundt Grunnlovsendingen i 1962

Einar Gerhardsen[3] sammen med hans tredje regjering, store deler av Arbeiderpartiet, Høyre, Bondepartiet (Senterpartiet), Venstre, Kristelig Folkeparti, samt Europabevegelsen (under ledelse av Arbeiderpartipolitikeren og Høyesterettsjustitiarius fra 1958 til 1969 – Terje Vold) var noen av bakmennene for Grunnlovsendringen med helt ny §93 i 1962 som tilsvarer dagens Grunnlov §115?

Fotnote:
[3]Einar Henry Gerhardsen Olsen, mest kjent bare som Einar Gerhardsen, var sønn av askermannen Gerhard Olsen. Derav Gerhardsen-navnet.

Fra  "Dokument nr. 13. (1959—60) Grunnlovsforslag, kapittel 10: Det 103. og 104. Storting", kan vi lese:

"Forslag fra Alv Kjøs (H), Hans Offerdal (AP), Per Borten (Bondepartiet), Bent Røiseland (V) og Erling Wikborg (KrF) til ny § 93 i Grunnloven".

 Det første vellykkede grunnlovsforslaget av mange forsøk fra internazister og globalister for å få Norge som nasjon inn i en grunnlovsstridig "europeisk union".

Altså innlemme Norge i en fremmed forbundsstat/føderasjon, en fremmed stat, en fremmed makt.

Link til "Dokument nr. 13. (1959—60) [Grunnlovsforslag, fremsatt på 103. og 104. Ordentlige Storting samt Norges Grunnlov som den lyder etter de av Stortinget 1959 foretatte grunnlovsendringer. 1959—60]": https://cutt.ly/2rZ4Uwmg

Et medlemskap i EEC var faktisk grunnlovsstridig

Men som antakelig få vanlige nordmenn visste på den tiden – Gerhardsen-regjeringen, Utenriksdepartementet og Stortinget visste lenge før den "nye" (Samme nummer som mellom 1814 og 1962, men null sammenheng av innhold). Grunnlovens § 93 ble vedtatt i 1962 fordi paragrafens tilblivelse var i hovedsak kommet til fordi et medlemskap i EEC faktisk var grunnlovsstridig, og for at et grunnlovsbrudd skulle kunne legaliseres, mente landssvikerne at det måtte en grunnlovsendring til for å legalisere forræderiet. Noe som er å lese blant annet i Dokument nr. 3 (1961–62). Altså Gerhardsen-regjeringen, Utenriksdepartementet og Stortinget gikk direkte inn for å legalisere et grunnlovsbrudd.  

Fra den utvidede utenriks- og konstitusjonskomitéen. Utredninger m. v. om Det europeiske økonomiske fellesskap i forhold til den norske Grunnlov, står det bland annet følgende på side 10:

"Min konklusjon blir altså at Roma-traktaten forutsetter en slik overføring av lovgivnings -, tollbeskatnings- og traktatmyndighet til Fellesskapets organer at Norge ikke kan tiltre traktaten uten grunnlovsendring. Jeg finner det derfor ikke nødvendig å drøfte spørsmålet om den forvaltningsmyndighet og domsmyndighet som traktaten gir Fellesskapets organer, lar seg forene med grunnloven." - Johs. Andenæs[4], Oslo, den 10. januar 1962.

Ref:

Dokument nr. 3 (1961-62) Fra den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite, side 10

Fotnote: 
[4]: Johs. Andenæs fulle navn var Johannes Bratt Andenæs 

Videre i del II: De spesielle grunnlovsbestemmelser, punkt 1:

"I det følgende vil en komme inn på de bestemmelser i Grunnloven som kan volde vanskeligheter i forbindelse med en eventuell tilslutning til Fellesmarkedet. En kan spesielt nevne følgende grunnlovsbestemmelser:

§ 1, § 3, § 26, § 28, § 49, § 75, § 76, § 77 og § 88.

En vil hovedsakelig se på disse bestemmelser i lys av Roma-traktatens regler om fullt medlemskap." - Jens Evensen, desember 1961.

Dokument nr. 3 (1961-62) Fra den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite, side 24

Igjen, se boken "Kongeriget Norges grundlov: given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17 mai 1814: saaledes som den er lydende ifølge senere foretagne ændringer (senest grlsbest. 23. november 1956)". Der finner vi de paragrafene slik de lød i desember 1961.
Link til den boken på Nasjonalbiblioteket er allerede nevnt.

Under avsnitt IV . Forholdet til konstitusjonelle prinsipper om hvem som skal utøve grunnlovbestemt myndighet, punkt 1 på side 49, "Det prinsipielle utgangspunkt" står å lese:

"Om ikke [Grunnlovens] § 1 får avgjørende betydning, vil likevel Grunnloven sette visse skranker for hva slags sammenslutninger eller former for internasjonalt samarbeid Norge kan delta i.

Når Grunnloven oppretter et nasjonalt rettssystem med nasjonale statsmakter og organer og regulerer funksjons- og kompetansefordelingen mellom disse, må det antas å være Grunnlovens forutsetning at myndigheten i prinsippet og som utgangspunkt ikke kan overlates til utenlandske eller internasjonale organer." - Stortingets utenriks- og konstitusjonskomite, Etter fullmakt Carl Stabel. Parafert Rolv Hellesylt.

Dokument nr. 3 (1961-62) Fra den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite, side 49

Kilde: "Dokument nr. 3 (1961-62) Fra den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite":

https://cutt.ly/jrZ4abTW

Fra "Forhandlinger i Stortinget nr. 289. 1962. Den. 7. mars. - Forslag til ny § 93 i Grunnloven" sees videre:

"Som det går fram av et annet brev sendt Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite i dag, mener departementet at Grunnloven i sin nåværende form er til hinder for norsk medlemskap i Fellesskapet på grunnlag av Roma-traktatens bestemmelser. Norge kan etter dette ikke innga bindende avtale om medlemskap før Grunnloven i tilfelle er endret." - Carl Stabel.

"I St. meld. nr. 67 er det fra Regjeringens side anført at en vedtakelse av den foreslåtte grunnlovsendring ved en ny § 93." - Trond Halvorsen Wirstad (Bondepartiet)

"Etter mi meining dekkjer ikkje ordlyden i den nye § 93 fullt medlemskap i Fellesmarknaden etter Roma-avtalen, og slett ikkje ein eventuell avtale om politisk integrering eller ein forbundsstat." - Hans Offerdal (AP)

Kilde: https://cutt.ly/LrZ4o4mt

Dokument nr. 3 (1961-62) Fra den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite, side 2

Ref: "EEC en Forbundsstat" ikke bare en organisasjon:

"De [Medlemslandene i EEC – Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg] ser på Den europeiske union bare som det første skritt mot en politisk forbundsstatsdannelse som de håper å arbeide frem til en ledende makt ved siden av De forente stater og Sovjet-Samveldet, og helst sterkere enn Storbritannia" – Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite møte mandag 11. januar 1960 kl. 9, side 2:

Kilde: https://cutt.ly/VrZ4dRfr

Mer info er å finne bl.a. her:

Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité 1946-1965:

https://cutt.ly/WrZ4jXU3

En viktig detalj å få med seg oppe i alt dette, som legges direkte i potten som bevis for at Grunnlovsendringen i 1962 var i realiteten et forsøk på å legalisere grovt landsforræderi og høyforræderi. Grunnlovsreferatene fra møtene i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen i perioden 1946–1965 ble først avgradert samlet ved Innst. S. nr. 295 (1995-96). Altså etter at det norske folk for andre gang hadde soleklart sagt NEI til EU.

Innst. S. nr. 295 (1995-96): https://cutt.ly/vrZ4gG1C

Mye er endret i EEC/EF/EU siden Roma-traktaten i 1957.

Som det kommer frem av overstående, var et medlemskap i EEC den gangen en handling som i ordets rette forstand ville være høyforræderi og grovt landssvik fordi det la Norge inn under en fremmed makt.

Roma-traktaten av 1957 er erstattet av Maastricht-traktaten fra 1992, Amsterdam-avtalen av 1999, Nice-traktaten av 2003 og Lisboa-traktaten av 2009.

Alle disse traktatene og avtalene har hatt et langt større inngrep for et EEC/EF/EU-medlemsland enn Roma-traktaten hadde. Dermed skulle også det tilsi for Norges del at et medlemskap er langt utenfor den rammen uredelige politikere med en internazistisk / globalistisk agenda har til å presse frem et norsk medlemskap i en udemokratisk regional organisasjon med "overnasjonale myndighet" , og som er å betrakte som en fremmed statsmakt. Som nevnt over, en innlemmelse av Norge i en fremmed forbundsstat/føderasjon, en fremmed stat, en fremmed makt. Noe som er et soleklart brudd på Grunnloven, Straffeloven, Ansvarlighetsloven for regjering og høyesterett.

Tilleggsopplysning:

 Minner om at Einar Gerhardsens tredje regjering var en ren Arbeiderpartiregjering som satt fra 22. Januar 1955 til 28. august 1963 da Regjeringen måtte gå av som følge av gruveulykken i Kings Bay på Svalbard etter et mistillitsforslag som ble fremmet av de borgerlige partier og i tillegg fikk støtte av Sosialistisk Folkeparti (innlemmet i Sosialistisk Venstreparti da det ble stiftet i 1975)

🚨Viktig tilleggsopplysning 🚨

Folk burde få med seg hva Quislingene bedriver. Særlig når det gjelder endringer av Grunnloven uten i det hele tatt at opplysningsplikten er eller blir overholdt slik gamle Grunnlovens § 112 tilsa, før internasjonalistene og globalistene feiret 200-årsjubileet til Grunnloven med å de facto og de jure gjøre den nye til en nullitet. Følg allerede gitt link til saken. Gamle Grunnlovens § 112 inneholdt faktisk krav som inkluderte bl.a. mulighet for det norske folk i å stemme nei til Grunnlovsendringer, etc. Dersom politikere mener å oppriktig påstå at Norge er demokratisk, bør de også vise det i praksis 24/7-365. 

Visste du at regjeringens plikt til å avgi ed til Kongen og Grunnloven er"myrdet" av Internazister og Globalister?  

Senterpartiets (Sp) kom med et forslag i 2012 om stortingsed. Det dreier seg derimot  ikke om et formelt grunnlovsforslag (Dokument 12) eller representantforslag (Dokument 8) som har blitt fremmet i Stortinget, dessverre. 

Kilde: https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rzG1K/vi-avlegge-ed-i-stortinget

En må jo kunne si at det er ganske hårreisende at ikke stortingspolitikere for lengst har måttet avgi ed eller forsikring overfor kongen og konstitusjonen (grunnloven) og at regjeringen har plikt til det. Særlig når en ser hvordan ideologiske ondsinnede krefter står bak gjentatte, ganske omfattende "angrep" på Grunnloven fra internazister og globalister. Det har ikke bare vært en, men veldig mange siden 7. juni 1905 frem til i dag , og antallet har akselerert i takt med at politikeres vilje til å gjøre seg selv til Quislinger har økt eksponentielt.

Det burde være innlysende for alle og enhver at det skulle vært en selvfølge at de partivalgte stortingsrepresentantene må avgi en ed overfor kongen og konstitusjonen (grunnloven). De som eventuelt ikke er villige til å avgi en slik ed, skulle med øyeblikkelig virkning tvinges av tre av i unåde, med mer. Slike har ikke noe i politikken å gjøre. Alle politikere er faktisk overhodet ikke folkevalgte, men valgt av en liten elite i hvert parti som bestemmer hvem som skal få stå på deres valglister og hvilken nummerplassering på den valglisten. Det norske folk stemmer ikke på stortingsrepresentanter. Vi MÅ stemme på et parti både til kommune- og fylkestingsvalg og i stortingsvalg. Så at politikere kaller seg "folkevalgt" er faktisk helt misvisende og i realiteten en løgn. Vi har ikke demokrati i Norge, men partikrati. 

Endringen i Grunnloven § 21 (opphevelse av kravet om ed eller forsikring for embetsmenn) ble initiert av stortingsrepresentanter fra Høyre.
Forslaget kom opprinnelig fra Dokument 12:34 (2015–2016), fremmet av:

• Michael Tetzschner (Høyre)
• Erik Skutle (Høyre)
• Torhild Aarbergsbotten (Høyre)

Kilde: 
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2015-2016/dok12-201516-034
Se også "Innst. 259 S (2019-2020)": https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2019-2020/inns-201920-259s/
Det ble behandlet i Innst. 259 S (2019–2020) av kontroll- og konstitusjonskomiteen og vedtatt av Stortinget 14. mai 2020. Komiteen støttet forslaget med vekt på administrative hensyn og rettslig klarhet – eden/forsikringen var blitt en ren formalitet som ikke lenger tjente et reelt formål. Lydighets- og troskapsplikten ble beholdt i Grunnloven for å understreke embetsmennenes forpliktelser

Kilde: 
Behandling av kontroll og konstitusjonskommiteen
: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2015-2016/dok12-201516-034

Stortinget 14.mai 2020. Sak nr. 5:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2019-2020/refs-201920-05-14/sak5.

Slik stemte de partivalgte:

Trenger en si at Internazister og Globalister stemte for
mens de som jobber for Norge og det norske folk stemte mot

Kilde votering i sak 5, den 14.mai 2020: 
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=66431&dnid=1

Regjeringen Støre (Arbeiderpartiet + Senterpartiet) la frem Prop. 42 L (2023–2024) 12. januar 2024. Dette var en proposisjon om endringer i straffeloven m.v. (påvirkning fra fremmed etterretning), der kapittel 11 foreslo å oppheve embetsedsloven helt. Det vil si at nok en gang har Internazister og Globalister fjernet grunnlovvernet som lå med at statsråder og embetsmenn måtte personlig avgi ed/forsikring over for konge og konstitusjon. Tilbake står bare "Disse har lydighets- og troskapsplikt til konstitusjonen og kongen" i Grunnlovens §21.

Kilde:
Innst. 273 L (2023–2024) fra fra justiskomiteen: 
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-273l


Prop. 42 L (2023–2024), kapittel 11:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-42-l-20232024/id3021485/?ch=11

Ser en på Forvaltningslovens §41, kan en jo få misstanker om hva Internazister og Globalister har tenkt. Synd for dem at Grunnloven er Lex Superior, så Forvaltningsloven trumfer IKKE Grunnloven, uansett. Strafferettslig får det følger uansett i en rettssak som følger av lov, ikke av ideologi. 

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) §41

Kilde: https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§41

Se så: "I Stortingets møte 14. mai 2024 ble det gjort følgende vedtak til "lov om endringer i straffeloven m.v. (påvirkning fra fremmed etterretning)", litt gjemt bort under Seksjon II:
"Lov 22. mai 1981 nr. 23 om embedsed etter Grunnloven § 21 oppheves."

           

Grunnloven § 21, hele paragrafen, er opphevet.
Det inkluderer edsplikten til kongens råd, altså regjeringen. 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2023-2024/vedtak-202324-062/

Ref: Grunnlovens 21, etter vedtaket:
https://lovdata.no/lov/1814-05-17-bm/§21

Hva sier Grunnloven når det gjelder å gi bort nasjonen Norge

til en fremmed makt som den regionale organisasjonen EU

Kongerike Norges Grunnlov er Lex Superior

Tro når politikerne og domstolene skal fatte at Kongerike Norges Grunnlov er Lex Superior og at den sier klart at Norge er "uavhendelig". Tror du ikke på det, bør du sjekke hva Lex Superior faktisk betyr både de jure og de facto.

https://snl.no/lex_superior-prinsippet

Sjekk så hva Grunnlovens §1 faktisk ordrett sier og betyr, hva Grunnlovens §26 og hva som står i Grunnlovens §112 (Inklusive Gamle Grunnlovens §93 + ta med det som allerede er nevnt, hvordan den paragrafen kom til). Vei det opp mot Grunnlovens §7.

HUSK:

Kongerike Norges Grunnlov §1, første ledd: 

"Kongerike Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike." 

Kongerike Norges Grunnlov §1

Kilde: http://cutt.ly/QwL4QQzb 

Trenger noen forklaring på hva uavhendelig faktisk betyr, les og forstå dette:

Avhende: 

Etymologi (ordhistorie) av det norrøne ordet "afhenda".
Grunnbetydning : "ta (noe) ut av hånden eller hendene på (noen)": 
• Første ledd - af: "av".
• Annet ledd avledet av hǫnd, norrønt for hånd,
grunnbetydning "(la) slippe ut av hånden eller hendene", jf. tilsvarende dansk form "afhænde", av gammeldansk afhændæ   

Avhende til Uavhende:

Legg til prefikset u av norrønt ú-, ó- til uavhende, uafhenda, úafhenda, óafhenda.   

Uavhende til Uavhendelig:

Transformere "prefiksert" verb til et "prefiksert" adjektiv ved å legge til -lig.
Det "prefikserte" verbet uavhende + -lig = Det "prefikserte" adjektivet uavhendelig.  

 Konklusjon: Uavhendelig - betydning:

Ikke mulig/umulig å ta (noe) ut av hånden eller hendene på (noen), ikke mulig å overlate til andre , selge eller gis bort.

Når Quislingene i tillegg bruker Grunnlovens § 26 som rettsgrunnlag for EØS-avtalen eller en EU-søknad, glemmer de ("med vilje?") Grunnlovens §17 som sier soleklart fra at det kongen og hans råd gjør, må ikke stride mot konstitusjonen. Dersom kongen eller hans råd sanksjonerer noe som bryter Grunnloven, etc., se Grunnlovens §30.

Kongerike Norges Grunnlov §17: 

"Kongen  kan gi og oppheve anordninger som angår handel, toll, næringsveier og  offentlig regulering; dog må de ikke stride mot konstitusjonen og de  lover som Stortinget har gitt i samsvar med de etterfølgende §§ 76, 77, 78 og 79. De gjelder provisorisk til neste Storting."

Kongerike Norges Grunnlov §17

Kilde: https://cutt.ly/Jte4S8rM

Kongerike Norges Grunnlov §26:

"Kongen har rett til å innkalle  tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og  oppheve forbund, sende og motta sendemenn.

Traktater  om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater  hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller  stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt  samtykke dertil."

Kongerike Norges Grunnlov §26

Kilde: http://cutt.ly/rewZBpfU

Altså, i Grunnlovens §26 står det ingenting om at Norsk suverenitet kan gis til en fremmed makt i bilaterale avtaler som bryter f.eks. Grunnloven §1.

Kongerike Norges Grunnlov §30, tredje ledd

"Finner noe medlem av statsrådet at kongens beslutning strider mot statsformen eller rikets lover, er det en plikt å gjøre kraftige motforestillinger samt å tilføye sin mening i protokollen. Den som ikke slik har tilkjennegitt sin protest, anses å ha vært enig med kongen og er ansvarlig for dette, således som siden bestemmes, og kan av Stortinget settes under tiltale for Riksretten."

Kongerike Norges Grunnlov §30

Kilde: https://lovdata.no/lov/1814-05-17-bm/§30

Kongerike Norges Grunnlov §115:

"For å sikre den internasjonale  fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan  Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal  sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et  saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter  denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse  til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke,  bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av  dets medlemmer være til stede.

Bestemmelsene  i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal  sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning  for Norge."

Kilde: http://cutt.ly/5wS8Pm8B

Svært få trenger noen inngående forklaring på hvorfor Grunnlovens § 115 (gamle GrL. § 93) ikke på noen måte kan benyttes mht. EU, siden EU er en regional organisasjon og ikke en internasjonal sammenslutning (organisasjon) som Norge har eller skal slutte seg til.
Grunnlovens § 115 er soleklar på det området. Oppå der 

Alle bør sjekke hva Norges lover faktisk sier og hva de betyr.

Verken Kongen eller hans råd (regjeringen som for tiden er Jonas Gahr Støre og hans "Tutti-Frutti-regjering" med Jens Stoltenberg på slep), som ALLE har lydighets- og troskapsplikt til konstitusjonen (altså Grunnloven). Kongen har avlagt ed i tråd med Kongerike Norges Grunnlov §9 på å beskytte Grunnloven (i tråd med Grunnlovens §21 etter endringen den 14. mai 2024. Fra 17. mai 1814 frem til den datoen, hadde som nevnt alle statsråder og embedsmenn edsplikt)).

Skulle noen være det minste tvil om hva som er gjeldende lov for Internazister og Globalister i regjering eller i Høyesterett som ikke følger Grunnloven, Les og fortå dette:

Ganske selvsigende, men må kanskje opplyses om:
Forbrytelser mot Kongerike Norge m.m. begått før 1. oktober 2015, dømmes bl.a. etter gamle Straffeloven fra 1905, ikke etter den nye Straffeloven av 2005 dersom førbrytelsen(e) ikke har pågått etter 30. september 2015 kl. 24:00:

Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). Anden Del. Forbrydelser. 8de Kapitel. Forbrydelser mod Statens Selvstændighed og Sikkerhed. (Straffeloven 1902) 

Hele Straffeloven av 1902 ble opphevet ved lov 20. mai 2005 nr. 28, som ble endret ved lov 19. juni 2015 nr. 65 (ikraftsatt 1. okt 2015))

Link til Gamle Straffeloven:
https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1902-05-22-10/*#*

Forbrytelser mot Kongerike Norge m.m. begått etter 30. september 2015, dømmes bl.a. etter nye Straffeloven fra 2005,

Lov om straff (straffeloven). Kapittel 17. Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser

Straffeloven §111. Krenkelse av Norges selvstendighet og fred

"Med  fengsel inntil 15 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller  på annen rettsstridig måte volder fare for at Norge eller en del av  Norge
a. innlemmes i en annen stat,
b. blir underlagt en fremmed stats herredømme,
d. påføres vesentlige begrensninger i sin selvbestemmelsesrett, ellere. løsrives."

Lov om straff (straffeloven) §111. Krenkelse av Norges selvstendighet og fred

Kilde:  http://cutt.ly/jeT1JVBI

Straffeloven §112: Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred, punkt c:

"Grov  krenkelse av Norges selvstendighet og fred straffes med fengsel inntil  21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges  vekt på om

c.gjerningspersonen  er et medlem av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett eller  tilhører landets øverste sivile eller militære ledelse"

Lov om straff (straffeloven) §112. Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred

Kilde:  http://cutt.ly/CerynihV

Straffeloven §114: Grov krenkelse av Norges statsforfatning

        "Grov krenkelse av Norges statsforfatning straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a til d."

Kilde: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§114

Straffeloven § 119. Landssvik

        "Med fengsel inntil 10 år straffes den som i krig, under okkupasjon eller en internasjonal væpnet konflikt på norsk territorium, eller ved overhengende fare for dette, yter fienden eller okkupasjonsmakten bistand mot Norge eller skader den norske forsvarsevnen.

        På samme måte straffes den som skader forsvarsevnen til en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap med."

 Kilde: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§119

Straffeloven § 120.Grovt landssvik 

    "Grovt landssvik straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om landssviket er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i §112 bokstav a, c og d."

Kilde: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§120

Operasjon Weserübung-Nord, Utgave 2

Hvor ble det av Aldri Mer 9. april 1940?

Quisling 2026 und der Großgermanisches Reich Deutscher Nation, Zweite Ausgabe
 vs Quisling 1939 und der Großgermanisches Reich Deutscher Nation, Erste Ausgabe.

Å ville gi Norge til en fremmed makt, innlemme Norge i en fremmed statsmakt, og/eller jobbe for et slikt mål, er de jure og de facto en krigshandling mot Norges konstitusjon, Norges konge, Norge som et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike og mot det norske folk. Politikere som ikke jobber for Norge og Nordmenn, bør stilles for riksrett. 

Sjekk: Grunnlovens § 86, første og andre ledd:

"Riksretten dømmer i første og siste instans i de saker som Stortinget anlegger mot statsrådets, Høyesteretts eller Stortingets medlemmer for straffbart eller annet rettsstridig forhold når de har brutt sine konstitusjonelle plikter.

De nærmere regler for Stortingets påtale etter denne paragraf fastsettes ved lov. Dog kan det ikke settes kortere foreldelsesfrist enn 15 år for adgangen til å gjøre ansvar gjeldende ved tiltale for Riksretten."

Kongerike Norges Grunnlov §86

 Kilde: https://lovdata.no/lov/1814-05-17-bm/§86

Legg til hva den lov som menes i GrL §86:
• For regjeringens del: Ansvarlighetslovens §1 og §11

• For Høyesteretts del: Ansvarlighetslovens §1 og §17.

Lov om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett [ansvarlighetsloven] §1, §11 og §17

Lov om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett [ansvarlighetsloven]:

§ 1.

"Denne lov får anvendelse på handlinger som påtales ved Riksrett.
Forsåvidt  ikke annet følger av denne lov, gjelder bestemmelsene om straff og  erstatning i lovgivningen for øvrig ved siden av denne lov, når  Statsrådets, Høyesteretts eller Stortingets medlemmer har brutt sine  konstitusjonelle plikter."

Link: https://cutt.ly/LtQxnEFS

§ 11, første ledd.

"Den  der som medlem av Statsrådet på annen måte enn nevnt i denne lovs  øvrige bestemmelser ved handling eller undlatelse bevirker noget som er  stridende mot Grunnloven eller rikets lover, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år."

Link: https://cutt.ly/KwDspX5t

§ 17.

"Det medlem av Høiesterett, som
a. meddeler nogen part råd eller veiledning i en sak som står for Høiesterett eller kan komme inn for Høiesterett,
b. eller i nogen betenkning, eller innstilling medvirker til noget som er stridende mot Grunnloven,
c. eller i sin embedsgjerning for øvrig ved handling eller undlatelse bevirker noget som er stridende mot Grunnlov eller lovgivning,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år.
Denne bestemmelse gjelder tilsvarende når et medlem av Høyesterett er medlem av Riksretten."

Link: https://cutt.ly/ztQxmIGyA

EØS-Avtalen

EØS-avtalen har ikke direkte forrang over norsk rett, som i høyeste grad inkluderer Grunnloven, men den har betydelig innflytelse på norsk lovgivning og praksis. For å forstå forholdet mellom EØS-avtalen og norsk rett, inkludert Grunnloven, må vi se på noen sentrale punkter:

EØS-avtalens status i norsk rett:

EØS-avtalen er en folkerettslig avtale som er innlemmet i norsk rett gjennom EØS-loven av 1992. Denne loven pålegger Norge å implementere EØS-regelverk i nasjonal lovgivning.

EØS-loven § 2 slår fast at EØS-regler som er gjennomført i norsk rett skal ha forrang over annen nasjonal lovgivning dersom det oppstår konflikt, så lenge dette ikke strider mot Grunnloven.

Grunnlovens stilling: 

Grunnloven er Norges øverste rettskilde. I prinsippet står Grunnloven over alle andre lover, inkludert EØS-loven. Dette betyr at dersom det oppstår en direkte konflikt mellom EØS-regelverk og Grunnloven, vil Grunnloven i utgangspunktet ha forrang. I praksis er det imidlertid svært sjelden at slike konflikter oppstår, da Globalister og Internazister omgår dette ved å tilpasse lovgivningen for å unngå direkte motstrid. 

Forrangsprinsippet i EØS-retten: 

Innenfor EØS-retten gjelder prinsippet om at EØS-regelverk skal ha forrang over nasjonal rett i saker som faller innenfor avtalens virkeområde. Dette betyr at dersom en norsk lov eller praksis er i strid med EØS-retten, må norske domstoler og myndigheter i praksis følge EØS-regelverket. Dette prinsippet er imidlertid ikke absolutt i forhold til Grunnloven, da Grunnloven står over EØS-loven i det norske rettssystemet. 

Praktisk tilnærming og lojalitetsprinsippet: 

Norge er forpliktet til å oppfylle EØS-avtalen lojalt, noe som innebærer at norske myndigheter og domstoler tolker og anvender norsk rett på en måte som er i samsvar med EØS-retten så langt det er mulig. Dette kalles prinsippet om EØS-vennlig tolkning. I praksis betyr dette at EØS-regelverket ofte får indirekte forrang over annen nasjonal lovgivning, men dette skjer gjennom tolkning og ikke som en formell rangering over Grunnloven (fordi Globalister og Internazister gir blanke i Kongerike Norges Grunnlov). 

Husk at Høyesterett dømmer i siste instans. 

Ref: Grunnlovens §88.

Kilde: https://cutt.ly/4tQzM9Hm

Konfliktsituasjoner: 

I de svært sjeldne tilfellene der det oppstår en uunngåelig konflikt mellom EØS-retten og Grunnloven, har Høyesterett i flere avgjørelser (som f.eks. Holship-saken fra 2016[4]) signalisert at Grunnloven har forrang.

Likevel søker domstolene ofte å unngå slike konflikter ved å tolke Grunnloven og EØS-retten på en harmoniserende måte. Noe som er i strid med Lex Superior-prinsippet gjelder ALLTID når EØS-retten er i strid med Grunnloven.

Fotnote:

Holship-saken fra 2016 var en prinsipielt viktig høyesterettsdom (10–7 dissens) som slo fast at boikott for å tvinge gjennom havnearbeideres fortrinnsrett til lossing og lasting var ulovlig i henhold til EØS-avtalens etableringsrett. Dommen svekket tariffavtaler som gir faste havnearbeidere monopol på havneoppdrag.

Kilder:

https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett_boikott_i_strid_med_eos-avtalen/1833

Les dommen her; HR-2016-2554-P

https://www.nationen.no/eu-tanker/eos/holship/villet-politikk/s/23-148-187745

https://www.arbeidslivet.no/lonn/stillingsvern/havnekonfliktene-fortsetter

Konklusjon: 

EØS-avtalen har absolutt ikke direkte forrang over Grunnloven, da Grunnloven er Norges øverste rettskilde og Grunnloven er Lex Superior. EØS-avtalen er heller ikke Jus Cogens, slik at EØS-avtalen kunne likestilles med Grunloven.  
Imidlertid har EØS-retten forrang over annen nasjonal lovgivning i saker som omfattes av den avtalen, og norske myndigheter og domstoler tilstreber å tolke norsk rett i samsvar med EØS-retten. I praksis betyr dette at EØS-regelverket har betydelig innflytelse, men Grunnloven vil de jure og de facto kunne trumfe EØS-retten i tilfeller av direkte konflikt– HVER GANG.

Altså, Grunnloven rager himmelhøyt over EØS-avtalen og EU. 

Våre politikere er pliktige til å være det norske folks tjenere. Ikke #Quislinger som til og med i regjering m.m. bryter den lydighets- og troskapsplikt de har til konstitusjonen og kongen i tråd med Grunnlovens paragraf 21.

Se: https://cutt.ly/5tQxrj5e

EØS-avtalen har aldri rettmessig blitt behandlet i tråd med hva

Grunnlovens paragrafer 17, 26 og 115 faktisk sier. 

Det norske folk har heller aldrig blitt spurt i folkeavstemning om den grunnlovsstridige EØS-avtalen som overfører suverenitet til den fremmede makten, den regionale organisasjonen EU. En fremmed makt med "overnasjonale myndighet" ovenfor medlemslandene. Noe som overhode ikke er forenlig med Kongerike Norges Grunnlov. 

En annen ting som Quislingene som er for EU ikke vil skal komme frem, er at :

• EUs "overnasjonale myndighet" ovenfor medlemslandene.
Noe som overhodet ikke er forenlig med Kongerike Norges Grunnlov. 

•  EU er både overnasjonalt og mellomstatlig i sin utforming.

•  Ser en for eksempel til sammenligning på NATO, har den organisasjonen ingen overnasjonalitet, og beslutninger fattes gjennom konsensus.

•  Likeens er det med FN, som er mellomstatlig, men ikke overnasjonal, noe som betyr at organisasjonen ikke har mer makt enn hva medlemsstatene ønsker at den skal ha. 

Når en overnasjonal organisasjon som er en mellomstatlig organisasjon som EU som kan treffe avgjørelser som er bindende for alle medlemsland, også for dem som ikke selv stemte for avgjørelsen, er det overhodet ikke i tråd med Kongerike Norges Grunnloven. Å absolutt ikke på "et saklig begrenset område" slik Grunnlovens § 115 krever. Oppå der, forsvinner demokratiet som Internasister og Globalister påstår de fremmer. I praksis gjør de ikke. Det ser en jo på viljen til å samarbeide med Fremskrittspartiet både på Stortinget og i tidligere regjeringer. 

Alt av lovvedtak, lover, avtaler, etc. er pr. definisjon
nulliteter om de bryter Grunnloven. 

I Norge er Grunnloven rettsdokumentet som ratifiserer Norge som nasjon, gir Kongen, den utøvende makten, den lovgivende makten og den dømmende makten - deres makt. At de samme maktinstansene prøver å gi Norges suverenitet eller deler av den suvereniteten til en fremmed makt, har en strafferamme på minst 21 års fengsel for grovt landssvik og høyforræderi. 

Ikke glem heller at slike brudd ikke har noen foreldelsesfrist. Dommene for de som ble straffedømt mellom 1945 og 1948 for lignende brudd på Norges frihet som selvstendig nasjon er fortsatt i høyeste grad rettskraftige. Ikke er de benådet og ikke er de stått opp fra de døde etter å ha blitt arkebusert.

Stortinget har brukt § 26 hele 22 ganger for EØS-rettsakter siden 1992, men det legitimerer ikke omgåelse av suverenitetsvernet.  

Grunnloven § 1 er krystallklar: "Kongerike Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike." 

Som nevnt. Etymologisk tolkning (fra norrønt úafhenda til uavhendelig) betyr at det er umulig å overlate suvereniteten til Norge til en fremmed makt – en urokkelig og ufravikelig kjerne. 

EU er en KUN en regional organisasjon, ikke en "internasjonal sammenslutning" under § 115, og har verken de jure eller de facto noe som helst rett til å styre Norge. 

EØS-avtalen (1994) med § 2 som gir EU-rett forrang ved konflikt, noe som underordner norsk lov, er ikke forenelig med Grunnloven.
Se  https://cutt.ly/xrBqP2Yk

Eksempler: Under korona måtte Norge be EU om lov til å støtte bedrifter, og i 2022 søkte Norge fritak for egg-holdbarhet (35 dager vs. EUs 28), men er bundet av dispensasjon: https://regjeringen.no/no/aktuelt/norge-soker-fritak-for-eggenes-holdbarhet/id2921126/

Dette er ikke frihandel, men suverenitetstap – "frosken kokes sakte".    

EU-kommisjonen er EUs utøvende mydighet og kan sammenlignes med en regjering., men forskjellen er at EU-overhode ikke er et demokrati. Legg til at ikke en av EU-politikerne er folkevalgt.

Igjen, Kongerike Norges Grunnlov § 17 forbyr regjeringen å gi anordninger som strides mot konstitusjonen: https://cutt.ly/dru7AP0C

 Brudd på Grunnlovens § 1 er landssvik. 

Straffeloven § 111 straffer med fengsel inntil 15 år for å volder fare for at Norge "blir underlagt en fremmed stats herredømme" eller "påføres vesentlige begrensninger i sin selvbestemmelsesrett", mens § 112 gir opptil 21 år for grove krenkelser, særlig av Høyesterett/Regjering/Storting-medlemmer:   https://cutt.ly/CerynihV

  

Politikerne som stemte for EØS-avtalen og/eller jobber for at Norge underlegges den regionale oeganisasjonen EU, risikerer personlig ansvar hvis intensjonen var/er å svekke Norges uavhengighet.

Husk at 1962-endringen av Grunnloven (§ 93, nå § 115) ble presset gjennom av Gerhardsens AP-regjering og tverrpolitiske krefter (fra AP, H, Sp, V, KrF) for å legalisere EEC-medlemskap, til tross for advarsler fra Frede Castberg, Johs Andenæs og ekspedisjonssjef Jens Evensen (som sto bak Dokument nr. 3. (1961—62)) Fra den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité) Utredninger m. v. om Det Europeiske Økonomiske Fellesskap i forhold til den norske Grunnlov.) om grunnlovsstrid:  

Les og forstå hva det faktisk står her: https://cutt.ly/jrZ4abTW

.    

Dette var starten på en "internazistisk" (internationalsosialistisk) og Globalistisk agenda FOr EU mot norsk nasjonal selvstendighet.

Om Castberg, Andenæs og Evensen sine rettslige bekymringer rundt Roma-traktaten i 1957 var av betydning, så måtte EEC/EF/EU-endringene som har kommet etter, ha mått være enorme, om de hadde levd i dag.  Trenger jeg nevne endrinene i Roma-traktaten i 1957 som kom med Maastricht (1992), Amsterdam (1999), Nice (2003) og Lisboa (2009)? Alle disse endringene har økt EUs grep, som er enda mer i strid med Kongerike Norges Grunnlov, særlig § 115s "saklig begrensede område" enn det var med Grunnlovens § 93 i 1962.   

Mulig løsning:  

Reinnføre edsplikt for ALLE politikere, ikke bare regjeringsmedlemmer (§ 21).  

Livstidsed med personlig straffansvar ved brudd ville tvinge frem lojalitet til Grunnloven.  

KrF/V har foreslått noe lignende (Dok. 8:145, 2022–2023), og Nei til EU støtter det:  

Se: https://cutt.ly/rrBqSbOw

 

En folkeavstemning om EØS, og en ny folkeavstemning om EU som i 1972 (53,5% Nei) og som i 1994 (52,2% Nei), kunne tvinge frem endring.    

Politikere må respektere at Grunnloven er Lex Superior – ellers er de en trussel mot nasjonen. 

Får vi ikke i Norge nok forbud og påbud tredd ned over oss, at vi ikke trenger enda mer fra fremmede makter? 

PS: Globalister og Internazister: Konstitusjonen ER Grunnloven om du ikke fatter det. Bryte den er høyforræderi og grovt landssvik.

Kommer litt mer vedrørende lovlighetenen til Ingernazistene og Globalistene med å prøve å gi Norge til en fremmed makt som EEC/EF/EU eller snike oss inn bakveien gjennom EØs-avtalen

I'll be back soon.