"Asylnød"-saken. Sterilisering, lobotomering og rasehygiene. Arbeiderpartiets eget "Die Endlösung” (The Final Solution)
"Asylnød"-saken.
Sterilisering, lobotomering
og rasehygiene.
Arbeiderpartiets eget "Die Endlösung”
(The Final Solution)
Av
Jim T. Slaaen
Gaustad Asyl
Sterilisering ved tvang
Karl Evang – 1935
Karl Evang ble i 1938 utnevnt til medisinaldirektør og sjef for Medisinaldirektoratet. Etter andre verdenskrig ble navnet endret til Helsedirektoratet og embetet til helsedirektør. Evang satt i embetet i 34 år, helt frem til 1972.
Som helsedirektør var han både sjef for fagorganet Helsedirektoratet og sjef for den avdelingen i Sosialdepartementet som utviklet og gjennomførte helsepolitikk på vegne av statsråden (helseministeren). Dette ga mulighet for svært stor innflytelse på norsk helsevesen, muligheter som Evang benyttet. Her kan vi nevne både tvangssterilisering, "rasehygiene", lobotomering mm. Karl Evang var medlem i Mot Dag. En norsk politisk gruppe av sosialistisk "intellektuelle" og arbeidere, stiftet i 1921 av Erling Falk. Gruppen var først tilsluttet Arbeiderpartiet. Det typiske for mange medlemmer av Mot Dag, var at de hadde visjoner om å forandre Norge og aktivt og strategisk forsøkte å overta mektige stillinger i det norske samfunnet. Noen av dem ble politikere og andre påvirket opinionen. Alle for å oppnå personlig makt, penger og posisjon (stilling). Organisasjonen tok sikte på å utgjøre en revolusjonær elite, etter mønster fra bolsjevikene i Sovjetunionen. Medlemmene var sterkt knyttet til Falks person, og de var underlagt stram disiplin.
Mot Dag nr 16, 1922 Kilde: Nasjonalbiblioteket
Innenfor Arbeiderpartiet spilte Mot Dag en viktig rolle i 1922–1923 til støtte for fløyen omkring Martin Tranmæl. Den kommunistiske studentbevegelsen Mot Dag vant i 1924 det første av en rekke formannsvalg i Studentersamfundet, og dominerte Studentersamfundet gjennom hele 1920- og 30-tallet. I 1925 ble Mot Dag-gruppen imidlertid "ekskludert" av Arbeiderpartiet, da Mot Dag fastholdt "militærstreiken". En militærstreik Mot Dag-medlemmet Einar Henry Gerhardsen (født Gerhardsson Olsen) selv deltok i.
Sjekk avisklipp:
28 januar 1928
Mot Dag var ikke et politisk parti som sådan. De deltok ikke i valg, Imidlertid samarbeidet de på 1920- og 1930-tallet delvis med det norske kommunistpartiet (NKP) og delvis med Arbeiderpartiet (AP) avhengig av hvilket parti som hadde makt.
Både Arbeiderpartiet, LO og Kommunistpartiet NKP samarbeidet i realiteten tett. De tilhørte og tilhører den samme ideologien - sosialisme.
Mot Dag var som alle sosialister, på jakt etter innflytelse og makt gjennom medlemmene, og da Arbeiderpartiet (AP) i 1935 vant Stortingsvalget for første gang ble det innledet forhandlinger og i 1936 ble Mot Dag offisielt assimilert med Arbeiderpartiet, selv om Mot Dag-organisasjonen ble på grunn av "Militærstreikforbundet", ekskludert av Arbeiderpartiets sentralstyre i møte den 20. mars 1925, og av Arbeiderpartiets årsmøte den 30 mars 1925.
SEGREGASJONSTYPE: ÅNDSSVAKE: Bildet av tre søsken er hentet fra Jon Alfred Mjøens bok "Racehygiene"
(først publisert i 1914).
Rasehygiene av Jon Alfred Mjøen. Med den tyske eugeniker Alfred Ploetz (1860–1940)
som Mjøen kjente fra Leipzig, utviklet Mjøen idéer som i 1908 ble lagt frem som
"Norske program for rasehygiene"
Bøkene Rasehygiene - Jon Alfred Mjøen
1914 utgaven: https://tinyurl.com/yyneyoas
Nyutgivning i 1938: https://tinyurl.com/yxfdl2d5
Noen av Norges helsedirektør mellom 1938 og 1972 Karl Evang sine meninger:
«"Den gode folkestamme". Et finere ord for rasehygiene.
(ref Adolf Hitler)
Utgangspunktet var på en måte å foredle arbeiderklassen som var utsatt for mye sykdom og dårlig ernæring.Det førte med seg et rasehygienisk aspekt: sterilisering først og fremst av psykisk utviklingshemmede og tatere men også samer ble utsatt for dette. Det Inkluderte også såkalte tøser (horer) drukkenbolter, (alkoholikere) osv.Nå er det fremkommet at det i et hemmelig rasehygienisk sentralregister utarbeidet av Karl Evang og overlege Ole B. Munch ved Emma Hjorts hjem er navngitt over 11.000 norske familier. Karl Evang og (Arbeiderpartiet) myndighetenes klare oppgave var å sterilisere bærere av uønsket arvestoff.»
Det Norske program for rasehygiene av Jon Alfred Mjøen:
https://no.wikisource.org/wiki/Det_norske_program_for_rasehygiene
Mot Dag medlemmer
"Erling Falk og Mot Dag" skrevet av Mot Dag-medlemmet Tryggve Bull og første gang utgitt av Cappelen forlag i 1955. Boken kan leses med norsk IP adresse på Nasjonalbiblioteket. Her er link direkte til boken: https://tinyurl.com/y5z8a6sq
"Erling Falk og Mot Dag" - Tryggve Bull
Her er noen navn på Mot Dag-medlemmer som blir nevnt i ovennevnte bok:
Halvard Bojer
Ivar Holm
"Asylnød"-saken.
Sterilisering, lobotomering
og rasehygiene.
Arbeiderpartiets eget "Die Endlösung”
(The Final Solution)
Av
Jim T. Slaaen
 |
| Gaustad Asyl |
Sterilisering ved tvang
|
| Karl Evang – 1935 |
Karl Evang ble i 1938 utnevnt til medisinaldirektør og sjef for Medisinaldirektoratet. Etter andre verdenskrig ble navnet endret til Helsedirektoratet og embetet til helsedirektør. Evang satt i embetet i 34 år, helt frem til 1972.
Som helsedirektør var han både sjef for fagorganet Helsedirektoratet og sjef for den avdelingen i Sosialdepartementet som utviklet og gjennomførte helsepolitikk på vegne av statsråden (helseministeren). Dette ga mulighet for svært stor innflytelse på norsk helsevesen, muligheter som Evang benyttet. Her kan vi nevne både tvangssterilisering, "rasehygiene", lobotomering mm. Karl Evang var medlem i Mot Dag. En norsk politisk gruppe av sosialistisk "intellektuelle" og arbeidere, stiftet i 1921 av Erling Falk. Gruppen var først tilsluttet Arbeiderpartiet. Det typiske for mange medlemmer av Mot Dag, var at de hadde visjoner om å forandre Norge og aktivt og strategisk forsøkte å overta mektige stillinger i det norske samfunnet. Noen av dem ble politikere og andre påvirket opinionen. Alle for å oppnå personlig makt, penger og posisjon (stilling). Organisasjonen tok sikte på å utgjøre en revolusjonær elite, etter mønster fra bolsjevikene i Sovjetunionen. Medlemmene var sterkt knyttet til Falks person, og de var underlagt stram disiplin.
 |
| Mot Dag nr 16, 1922 Kilde: Nasjonalbiblioteket |
Innenfor Arbeiderpartiet spilte Mot Dag en viktig rolle i 1922–1923 til støtte for fløyen omkring Martin Tranmæl. Den kommunistiske studentbevegelsen Mot Dag vant i 1924 det første av en rekke formannsvalg i Studentersamfundet, og dominerte Studentersamfundet gjennom hele 1920- og 30-tallet. I 1925 ble Mot Dag-gruppen imidlertid "ekskludert" av Arbeiderpartiet, da Mot Dag fastholdt "militærstreiken". En militærstreik Mot Dag-medlemmet Einar Henry Gerhardsen (født Gerhardsson Olsen) selv deltok i.
Sjekk avisklipp:
Sjekk avisklipp:
 |
| 28 januar 1928 |
Mot Dag var ikke et politisk parti som sådan. De deltok ikke i valg, Imidlertid samarbeidet de på 1920- og 1930-tallet delvis med det norske kommunistpartiet (NKP) og delvis med Arbeiderpartiet (AP) avhengig av hvilket parti som hadde makt.
Både Arbeiderpartiet, LO og Kommunistpartiet NKP samarbeidet i realiteten tett. De tilhørte og tilhører den samme ideologien - sosialisme.
Mot Dag var som alle sosialister, på jakt etter innflytelse og makt gjennom medlemmene, og da Arbeiderpartiet (AP) i 1935 vant Stortingsvalget for første gang ble det innledet forhandlinger og i 1936 ble Mot Dag offisielt assimilert med Arbeiderpartiet, selv om Mot Dag-organisasjonen ble på grunn av "Militærstreikforbundet", ekskludert av Arbeiderpartiets sentralstyre i møte den 20. mars 1925, og av Arbeiderpartiets årsmøte den 30 mars 1925.
Både Arbeiderpartiet, LO og Kommunistpartiet NKP samarbeidet i realiteten tett. De tilhørte og tilhører den samme ideologien - sosialisme.
Mot Dag var som alle sosialister, på jakt etter innflytelse og makt gjennom medlemmene, og da Arbeiderpartiet (AP) i 1935 vant Stortingsvalget for første gang ble det innledet forhandlinger og i 1936 ble Mot Dag offisielt assimilert med Arbeiderpartiet, selv om Mot Dag-organisasjonen ble på grunn av "Militærstreikforbundet", ekskludert av Arbeiderpartiets sentralstyre i møte den 20. mars 1925, og av Arbeiderpartiets årsmøte den 30 mars 1925.
 |
| SEGREGASJONSTYPE: ÅNDSSVAKE: Bildet av tre søsken er hentet fra Jon Alfred Mjøens bok "Racehygiene" (først publisert i 1914). |
 |
| Rasehygiene av Jon Alfred Mjøen. Med den tyske eugeniker Alfred Ploetz (1860–1940) som Mjøen kjente fra Leipzig, utviklet Mjøen idéer som i 1908 ble lagt frem som "Norske program for rasehygiene" |
Bøkene Rasehygiene - Jon Alfred Mjøen
1914 utgaven: https://tinyurl.com/yyneyoas
Nyutgivning i 1938: https://tinyurl.com/yxfdl2d5
Det Norske program for rasehygiene av Jon Alfred Mjøen:
https://no.wikisource.org/wiki/Det_norske_program_for_rasehygiene
1914 utgaven: https://tinyurl.com/yyneyoas
Nyutgivning i 1938: https://tinyurl.com/yxfdl2d5
Noen av Norges helsedirektør mellom 1938 og 1972 Karl Evang sine meninger:
«"Den gode folkestamme". Et finere ord for rasehygiene.(ref Adolf Hitler)Utgangspunktet var på en måte å foredle arbeiderklassen som var utsatt for mye sykdom og dårlig ernæring.Det førte med seg et rasehygienisk aspekt: sterilisering først og fremst av psykisk utviklingshemmede og tatere men også samer ble utsatt for dette. Det Inkluderte også såkalte tøser (horer) drukkenbolter, (alkoholikere) osv.Nå er det fremkommet at det i et hemmelig rasehygienisk sentralregister utarbeidet av Karl Evang og overlege Ole B. Munch ved Emma Hjorts hjem er navngitt over 11.000 norske familier. Karl Evang og (Arbeiderpartiet) myndighetenes klare oppgave var å sterilisere bærere av uønsket arvestoff.»
Det Norske program for rasehygiene av Jon Alfred Mjøen:
https://no.wikisource.org/wiki/Det_norske_program_for_rasehygiene
 |
| Mot Dag medlemmer |
"Erling Falk og Mot Dag" skrevet av Mot Dag-medlemmet Tryggve Bull og første gang utgitt av Cappelen forlag i 1955. Boken kan leses med norsk IP adresse på Nasjonalbiblioteket. Her er link direkte til boken: https://tinyurl.com/y5z8a6sq
Her er noen navn på Mot Dag-medlemmer som blir nevnt i ovennevnte bok:
 |
| "Erling Falk og Mot Dag" - Tryggve Bull |
Halvard Bojer
Brynjulf Friis Bull
Reidar Friis Bull
Trygve Friis Bull
Willy Brandt (Herbert Frahm)
Andreas - Cappelen
Torolf - Elster
Karl Evang
Vilhelm Evang
Einar Gerhardsen
Rolf Gerhardsen
Kristian Gleditsch
Oscar Gundersen
Inger Hagerup
Kirsten Moe Hansteen
Viggo Hansteen
Vilhelm Hansteen
Gudmund Harlem
Trond Hegna
Hans Heiberg
Sigurd Hoel
Håkon Hoff
Rolf Hofmo
|
Ivar Holm
Nils Hønsvald
Leif Johnsen
Dagfinn Juel
Einar Eriksen Kleppe
Carl Viggo Lange
Håkon Lie
John Lyng
Håkon Meyer
Terje Morseth
Herbert Nybak
Arne Ording,
Kjell Ottesen,
Eivind Reiersen
Johan Schreiner
Max Strobl
Klaus Sunnanå
John Sunnes
Axel Sømme
Oscar Torp
Olav - Tveten
Johan Vogt
Arnulf Øverland
|
" På 1930-tallet var kollektivisme en hobby for en gruppe som betraktet seg som individualister, men nå gikk ned til massene med en blanding av marxisme , psykoanalyse , buksehull og arv i vente - inkludert regjeringsmakt og nøkkelstillinger i hele landet."
- Erling Vik
"Asylnød"-saken.
Leukotomi også kalt lobotomering i Norge.
|
| Leukotomi også kalt lobotomering i Norge. |
Før jul i 1941 ble det første lobotomi-inngrepet foretatt i Norge, og det skjedde på Gaustad Asyl av Ørnulv Ødegård og Arne Torkildsen. Det hevdes at de var de aller første i hele Nord-Europa
med lobotomi-inngrep.
Frem til freden i mai 1945, ble det kun utført 19 inngrep i Norge. Men derimot i hele perioden som lobotomering ble offisielt utført, fra 1941 til 1974, ble det utført minst 2.500 lobotomeringer i Norge. Altså minst 2.481 inngrep under vesentlig Arbeiderpartistyre.
Sammenliknet med USA og flere europeiske land var dette et svært høyt tall. Dødsrisikoen for disse inngrepene var også særdeles høy. Inntil 1948 døde vel 32 % av de opererte pasientene ved Gaustad Asyl.
Siden mellomkrigstiden var mangelen på pasientsengeplass på norske psykiatriske sykehus, såkalte asyl, vært et voksende problem. I 1950 var overbelegget på landsbasis rundt 25 %. På folkemunne den gangen kalt ”asylnøden”. Den dannet en viktig bakgrunn for Arbeiderpartiets helsepolitiske reformer i psykiatrien med understøtte fra det faglige miljøet.
Målet med å lobotomere så mange syke mennesker, var å utvide antallet sengeposter og øke gjennomstrømningen av pasienter.
Selv sosialister i Norge og da særlig Arbeiderpartiet var innspirert av både den svenske "Rasbiologien" og Jon Alfred Mjøens "Norske program for rasehygiene". Norsk politikk mot "de uønskede i samfunnet" i Norge startet tidlig. Kravet om legalisering av abort og fjerning av Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven fra 1902) § 245 som ble reist av kvinnesakskvinnen Katti Anker Møller i Kristiania 15. januar 1915 i foredraget "Moderskapets frigjørelse" Det foredraget regnes som startpunktet i den norske historien om legalisering av drap på det ufødte / uønskede liv - kalt abort. Sosialist-kvinner har siden starten vært de som har skreket høyest for legalisering av fjerning av et uønsket ufødt barn.
I et regjeringsnotat fra "landsfaderen" Einar Gerhardsen (AP) står det å lese følgende:
"Lobotomi vurderes som et tiltak mot overfylte psykiatriske sykehus. Det antas at en del av de kroniske pleiepasientene, som utgjør en stor andel av sykehuspasientene, kan skrives ut til privat forpleining etter å ha blitt lobotomert. Derfor forventes tallet på operasjoner av ”gamle asylkasus” å stige raskt inntil plassforholdene bedres".
Med tanke på den svært høye dødeligheten for disse inngrepene, minner Einar Gerhardsens ”operasjon asylnød” og Helse-Norge under ledelsen av Karl Evang (AP), mye om Hitlers "Die Reinigung" og "Die Endlösung” (The Final Solution).
Før jul i 1941 ble det første lobotomi-inngrepet foretatt i Norge, og det skjedde på Gaustad Asyl av Ørnulv Ødegård og Arne Torkildsen. Det hevdes at de var de aller første i hele Nord-Europa
Frem til freden i mai 1945, ble det kun utført 19 inngrep i Norge. Men derimot i hele perioden som lobotomering ble offisielt utført, fra 1941 til 1974, ble det utført minst 2.500 lobotomeringer i Norge. Altså minst 2.481 inngrep under vesentlig Arbeiderpartistyre.
Målet med å lobotomere så mange syke mennesker, var å utvide antallet sengeposter og øke gjennomstrømningen av pasienter.
"Lobotomi vurderes som et tiltak mot overfylte psykiatriske sykehus. Det antas at en del av de kroniske pleiepasientene, som utgjør en stor andel av sykehuspasientene, kan skrives ut til privat forpleining etter å ha blitt lobotomert. Derfor forventes tallet på operasjoner av ”gamle asylkasus” å stige raskt inntil plassforholdene bedres".Med tanke på den svært høye dødeligheten for disse inngrepene, minner Einar Gerhardsens ”operasjon asylnød” og Helse-Norge under ledelsen av Karl Evang (AP), mye om Hitlers "Die Reinigung" og "Die Endlösung” (The Final Solution).
I 2010 under Rød-grønt styre, døde 8.000 i helsekø og 4.500 døde pga sykehustabber etc. Altså 12.500 pasienter som mister livet pga Arbeiderpartiets helsepolitikk - i året. Det er flere dødsfall enn tre stk. 22. juli-tragedier i uken, hver uke hele året. Sett i forhold til historie, så er Jens Stoltenberg og AP-regimets helsepolitikk mer enn fem ganger så dødelig for pasienter på og i kø for plass på norske sykehus alene, som for nordmenn under hele den fem år lange tyske okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig fra 9. april 1940 til 8. mai 1945.
Ser vi til regjeringene med Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg som Statsminister, hadde vi den samme praksis bare flyttet til hele folket og helsekøene. (Sosialist-regimets "Die Reinigung" og ”Die Endlösung” (the final solution)). Årlig døde ca 8.000 i helsekø. I tillegg døde 4.500 pasienter som direkte følge av tabber på norske sykehus. Jens Stoltenberg gjorde ikke noe for å bedre på situasjonen eller forholdene, slik at disse tabbene hvor minst halvparten med rett politisk helsepolitikk med letthet kunne vært unngått eller prøvd å gjort noe for menneskene som mistet livet fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte tidsnok.
Behandlingen av de eldre fattige, uføre, handikappede, fattige osv, under begge pensjonsreformene til Arbeiderpartiet likedant (reformer vedtatt i 2007 og 2011). Det minner stygt om Hitlers angrep på "de Asosiale"...
Pensjonsreformen:
Uførereformen:
 |
| I 2010 under Rød-grønt styre, døde 8.000 i helsekø og 4.500 døde pga sykehustabber etc. Altså 12.500 pasienter som mister livet pga Arbeiderpartiets helsepolitikk - i året. Det er flere dødsfall enn tre stk. 22. juli-tragedier i uken, hver uke hele året. Sett i forhold til historie, så er Jens Stoltenberg og AP-regimets helsepolitikk mer enn fem ganger så dødelig for pasienter på og i kø for plass på norske sykehus alene, som for nordmenn under hele den fem år lange tyske okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig fra 9. april 1940 til 8. mai 1945. |
Ser vi til regjeringene med Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg som Statsminister, hadde vi den samme praksis bare flyttet til hele folket og helsekøene. (Sosialist-regimets "Die Reinigung" og ”Die Endlösung” (the final solution)). Årlig døde ca 8.000 i helsekø. I tillegg døde 4.500 pasienter som direkte følge av tabber på norske sykehus. Jens Stoltenberg gjorde ikke noe for å bedre på situasjonen eller forholdene, slik at disse tabbene hvor minst halvparten med rett politisk helsepolitikk med letthet kunne vært unngått eller prøvd å gjort noe for menneskene som mistet livet fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte tidsnok.
Pensjonsreformen:
Uførereformen:
Ikke kall fakta for hat. Det bare viser totalt mangel på kunnskap.
Bilder og material som er brukt som dokumentasjon er videreformidlet iht åndsverksloven § 23, Creative Commons-lisens for bruk i undervisning, opplæring og kommentering.
Use of copy protected material, is protected by the Fair Use Clause by the U.S. Copyright Act of 1976, which allows me to use copyrighted materials for the purpose of commentary, criticism and/or for educational use.
Alt for Norge - Leve kongen og fedrelandet.
 |
Ikke kall fakta for hat. Det bare viser totalt mangel på kunnskap.
|
Bilder og material som er brukt som dokumentasjon er videreformidlet iht åndsverksloven § 23, Creative Commons-lisens for bruk i undervisning, opplæring og kommentering.
Use of copy protected material, is protected by the Fair Use Clause by the U.S. Copyright Act of 1976, which allows me to use copyrighted materials for the purpose of commentary, criticism and/or for educational use.
 |
| Alt for Norge - Leve kongen og fedrelandet. |
